Hvordan bør undervisning være?

Hva skal vi bruke auditoriene til?

2012-01-31T01:26:00.001-08:00

Hva skal vi bruke auditoriene til? Har skrevet en liten tekst hos Tidsskriftet igjen, i forlengelsen av en god oppsummering fra Jan Helge Halleraker om monologforelesninger.

Hvordan bør standardmetoden for undervisning være nå etter at internett har kommet?

Jeg tror det finnes mange gode modeller der man kombinerer undervisningsformer ansikt til ansikt med ulike løsninger på nett, og at noe sånt kanskje bør bli den nye standardmodellen.

Til Norge for å snakke om e-læring

2011-12-19T05:07:00.001-08:00

Videoopptakene fra konferanser blir stadig bedre. Er glad for at vi som ikke klarer å komme oss til nasjonale e-læringskonferanser får mulighet til å se på utvalgte innlegg hjemme i fritiden.

Denne helgen har jeg hatt glede av å høre på to utlendinger som ble henta inn til Norge i høst for å presentere sine tanker.

Stephen Downes var på NFF sin konferanse i november 2011. Jeg synes Downes har noen av de mest spennende visjonene blant e-læringsfolka, men er ganske usikker på hvor anvendelige hans idéer egentlig er i bredden av høyskole- og universitetsverdenen, for eksempel i fagene jeg underviser. Det er tankevekkende hvor få av dem som er registrert til de store MOOC-kursene som egentlig deltar aktivt.

Det Tony Bates sa på Digital tilstand i oktober 2011 er mer hverdagsnært: Viktige poenger om administrasjon, kostnader, og mye bra om e-læring generelt. De aller fleste kursene i årene som kommer vil nok ha en e-læringskomponent, da må vi sørge for å få gode e-læringsstrategier forankra i institusjonene.

To argumenter mot åpen læring

2011-11-13T01:51:00.000-08:00

I ledige stunder pusler vi med en tekst med et par argumenter mot åpen læring i undervisning av helsepersonell: Det handler særlig om taushetsplikt ; ting det er greit å diskutere ansikt til ansikt i en smågruppe kan bli veldig problematisk å poste på et forum på internett.

Tar gjerne lesetips om dette temaet.

Blended PBL

2011-11-02T05:29:00.000-07:00

Her beskrives det en interessant måte å bygge universitetskurs på: Blended PBL. Har lyst til å prøve noe sånt neste gang jeg får bygge et kurs fra bunnen.

http://www.eurodl.org/?p=archives&year=2009&halfyear=2&article=371

Medisinsk undervisning på YouTube II

2011-10-05T13:02:00.001-07:00

Jeg har begynt forsiktig å legge ut litt spinoff fra undervisning jeg holder andre steder på YouTube. Litt generell sykdomslære, litt enkel intro om indremedisinsk diagnostikk. Dette er ikke perfekte gjennomganger, men har fått et par tilbakemeldinger på at det er nyttig også for andre enn dem jeg egentlig underviser. Tar svært gjerne kritiske tilbakemeldinger på form eller innhold.

Ser dere gode årsaker til å ikke gjøre dette?

32 idéer fra EDMEDIA11

2011-07-01T12:12:00.001-07:00

1. Google Bundles, for å samle mange RSSer i samme pakke. Bedre enn Yahoo Pipes?

2. Å autotvitre alle lysbildeark under en keynotepresentasjon

3. Vær oppmerksom på hva som blir din digitale hovedprofil på Google. Kanskje lage en side selv på About.me

4. Motemodell: Å la kurs være åpne, blande studenter som tar kurset for studiepoeng og andre interesserte fra internett, der den siste gruppen dukker opp på delene som interesserer dem

5. Google tar over for CVen

6. Brukernavnet på sosiale medier tar over for visittkortet

7. Du må ikke vente til du har doktorgrad med å bidra i akademia.

8. Hva er akademia og hva er en artikkel? Hvor har man faglig inflydelse i dag? Er åpne, sosiale medier like viktige som publikasjonene?

9. Ofte kan det være best å lære fra en relativt uerfaren som nettopp har lært det samme selv?

10. www.mendeley.com og www.methodspace som essensielle verktøy å være med på for unge forskere

11. Når du er kommet i en sterk nok posisjon til å tillate deg det: Nekt å gjøre peer review for lukkede tidsskrifter, nekt å publisere i lukkede tidsskrifter.

12. Studenter foretrekker kombinasjon av tekst og video (eller lyd) som feedback på skriveoppgaver de har gjort. Spesifikke kommentarer som tekst, oppsummering som video.

13. For at en nettside skal være tilgjengelig for blinde kan enkle ting hjelpe mye, for eksempel å bruke koder som skip nav i toppen av siden, så ikke alle menyene må leses opp før en kommer til innholdet

14. Det kan være lettere for de sjenerte studentene å nå fram til læreren i et diskusjonsfroum enn i et klasserom

15. Spørreskjemaer på internett har gjerne svært lav svarprosent, ofte ned på 10%

16. For å få flere svar bør spørreskjemaer på nett være konsise. Aldri mer enn 15 spørsmål, aldri mer enn ti minutter å fylle ut.

17. Å være litt personlig rundt spørreskjemaet kan hjelpe på mengden svar

18. Når en snakker om konstruktivisme kan en namedroppe Dewey, Piaget, Vygotsky, Papert og Jonassen

19. Det er lett å lage skjermopptak på www.screenr.com

20. For å holde styr på hva en bruker tiden på datamaskinen til er www.wakoopa.com og www.rescuetime.com nyttige verktøy: Som Runkeeper for arbeidstid.

21. En kan tvinge studenter til å kommentere de første to ukene, deretter begynner snøballen å rulle

22. Når et interessant kurs holdes åpent kan 90% av de besøkende på visse læringsobjekter i kursperioden komme fra utsiden

23. At så mange kommer inn fra utsiden kan sjokkere studentene. Det kan være et poeng å holde studentene i et lukket rom de første to ukene, fortelle dem hva som kommer til å skje.

24. Den virkelige verdien vil snart ligge i interaksjonen, ikke i presentasjon. Innhold finnes snart overalt.

25. Flere av de virkelige innovatørene har først fortalt ledelsen om hva de har gjort i seremonien der de får universitetets undervisningspris. Duval: Ikke spør om lov, spør om unnskyldning.

26. Med learning analytics kan du se hvor lang tid studenter har brukt på ulike aktiviteter. Det kan hjelpe til å identifisere aktiviteter som ikke fungerer, eller å identifisere studenter som har problemer

27. De store gutta fra tidsskriftene anbefaler en fot i åpen fagdiskusjon, en fot i tradisjonelle publikasjoner

28. Det finnes en del tidsskrifter som driver på uetisk vis: Ingen reelle lesere men svært dyr avgift for å publisere. De sender direkte invitasjon til ferske forskere i den tredje verden med invitasjon til å sende inn artikkel.

29. I rene nettbasertekurs i USA kan frafallsprosenten være enorm. Kanskje 20% blir igjen.

30. Det er ganske vanlig å be studenter blogge åpent. Det er også ganske vanlig å be studenter å blogge i læringsplattform. Mange studenter liker ikke å blogge, skriver bare hvis de blir tvunget til det.

31. Her er noen sentrale personer å følge på Twitter: @gconole @martinweller @gsiemens @erikduval @courosa

32. En one-liner: Don't limit a child to what you learnt yourself: She was born in another time.

ED-media 2011

2011-06-28T14:31:00.000-07:00

Skal presentere i Lisboa i morgen, på konferansen #edmedia11
Tema er hvor de asynkrone, tekstbaserte diskusjonene i universitetskurs bør foregå: Ute på åpen web eller inne på læringsplattformen?

I dag har vi hørt forskere som Alec Couros og George Siemens som snakker varmt om åpen læring. Men i hvor stor grad er åpne diskusjoner egnet i de store høgskolekursene med uselekterte studentgrupper? I helsefagene er taushetsplikten en ekstra utfordring.

Kommer til å referere noen av linjene i diskusjonen i kommentarfeltet i morgen ettermiddag.

Medisinsk undervisning på YouTube

2011-06-15T05:51:00.000-07:00

Fra en av universitetsbyene våre kommer en rapport om et fenomen mange har ventet på: Studenter velger i utstrakt bruk å bruke forelesninger tilgjengelig på internett til repetisjon. Anbefaler å sjekke ut Doctor Najeeb sin tavleundervisning på YouTube.

Vil vi om noen år havne i en situasjon der mange studenter dropper de minst engasjerende forelesningene på timeplanen, og i stedet velger å se undervisning om samme tema fra dyktigere pedagoger på internett?

For studentene er noen fordeler åpenbare. Dette kan skape mye mer fleksibilitet i en travel timeplan. Dessuten kan det nok ofte gi mer læring per tidsenhet. Jeg ser jeg lærer klart mer av et kvarter Doctor Najeeb enn av et kvarter med en gjennomsnittlig PowerPoint-foreleser IRL.
Najeeb kan settes på pause for å diskutere med sidemann når det trengs. Jeg kan se passasjene jeg har mest bruk for å se flere ganger. Og den pedagogiske teknikken er ypperlig. At det foregår på engelsk er ikke noe stort problem.

Hvilke nisjer blir igjen til fakultetene i en situasjon der stadig flere superstjerneundervisere er tilgjengelige på YouTube?

Blended Learning

2011-06-10T13:16:00.000-07:00

Artikkelen er sikkert godt kjent for flere av dere. Garrison og Kanuka (2004)
Leste den igjen i kveld og ble nok en gang imponert.

Blended Learning. Ble det kombinert læring på norsk?

Uansett en artikkel det kunne vært interessant å kollokviere avsnitt for avsnitt kobla mot forholdene på norske universiteteter og høgskoler i dag.

http://www.mendeley.com/research/blended-learning-uncovering-its-transformative-potential-in-higher-education/#

1987, det samme gjelder nok fortsatt

2011-02-07T02:27:00.000-08:00

God praksis i universitets- og høyskoleverdenen
1. Oppmuntrer til kontakt mellom studenter og undervisere
2. Utvikler samarbeid blant studentene
3. Oppmuntrer til aktiv læring
4. Gir feedback raskt
5. Hjelper til med disponering av studentens tid
6. Formidler høye forventninger
7. Respekterer ulike typer talenter og læringsstiler

Her er en fin tekst fra Chickering og Gamson basert på mange år med pedagogisk forskning.

Hvordan får vi til dette best i e-pedagogikken? Og særlig: Hvordan kan vi bruke e-pedagogikken når ganske praktiske fag skal læres?

Bokmerker om internett og læring

2011-01-27T08:18:00.000-08:00

Har flyttet hovedarkivet mitt av lenker fra Delicious til Diigo. I gang med å systematisere litt erfaringer rundt nettundervisning igjen: Planlagte kilder og det jeg leser for tiden legges under taggen 11nettlæring

Hvordan bør undervisning være?

2011-01-24T05:31:00.000-08:00

Jeg tror nå:

1. Nett bør brukes til det som gjøres best på nett, auditoriet bør brukes til det som gjøres best i auditoriet

2. Studenter og undervisere bør ha levende arenaer for fag- og systemdiskusjoner både på nett og ansikt til ansikt

3. Underviseren bør ha planlagt strukturen nøye

4. Studentene bør få snakke eller være aktive selv rundt 40% av tiden i auditoriet, gjerne som nøye planlagt diskusjon to og to

5. Undervisningen bør så langt mulig være hverdagsnær

6. Videre forbedring av et undervisningsopplegg bør skje gjennom evaluering og påfølgende diskusjon mellom underviser og studenter ca hver andre gang et kurs undervises

7. Kurset bør ende i en eksamen uten kilder tilgjengelig, som ligger tett opp til det som er undervist og det studentene trenger i fremtidig jobb

Fagsosial diskusjon: Åpen eller lukket?

2010-12-20T04:53:00.000-08:00

Vi har ofte hatt forumer på It’s Learning det blir fint tempo i. Sitter og teller litt i disse diskusjonene om dagen, og oppdager at det er en overraskende stor andel av studentene som deltar. 90-9-1-regelen blir av og til namedroppet når det gjelder generelle diskusjoner på internett: De fleste som leser i et forum holder seg i lurkerrollen, noen få skaper det meste av innholdet.
I forumene som ligger lukket, der bare klassen og lærerne er tilgjengelig, er det en annen dynamikk. På det beste går det an å snakke om 33-33-33-regelen: 33% lurker, 33% skriver av og til og 33% skriver ganske mye.

Hva er årsaken til at en så stor andel deltar inne i læringsplattformen?

Nesten alt de snakka om handla om prosessen : Stian Håklev 4

2010-11-06T00:06:00.000-07:00

Fjerde og siste transkripsjon av skypeprat: Her er Stian om Top Level Courses.

I intervjuer med professorer som har fått kurs valgt ut som Top Level Courses har de på spørsmål om hva de har fått ut av dette snakka nesten bare om prosessen, og hvordan de produserte disse kursene, og veldig lite om effekten av å ha disse kursene online til slutt.
De har også en forkjærlighet for store prosjekter i Kina, hvor de virkelig satser, finner de beste eksemplene, gir dem penger, løfter dem fram for å være ledestjerner fra andre, det har de gjort helt fra oldtidshistorien.

Kina: Fagfellevurdering og evaluering av undervisninga
I 1985 begynte Kina å snuse på liberalisering både politisk, økonomisk og i utdanning, og det ble litt mer og mer frihet til å designe sine egne kurs og sine egne læreplaner. Nøyaktig på samme tid kommer dette fenomenet med evaluering av undervisninga. Det ble masse eksperimenter, folk som kom og lytta til timen, grupper med fagfellevurdering av læreplanen og så videre, som har utviklet seg fra den tid.
Her i nord-Amerika finnes det ikke noe liknende. Vi har Student Evaluation, men det tar folk ikke særlig seriøst, for ofte handler det mer om hvem som fikk gode karakterer og hvor mye lekser det var enn om det virkelig var en god forelesning.
Kineserne er vant til å evaluere på en veldig rigorøs måte kvaliteten på kurs, det at man kan forbedre det, de har grupper som underviser et kurs sammen og et kurs kan utvikles over 10-15 år, det er noe man stadig forbedrer, i stedet for å la en professor snakke om sin forskning, som er måten vi gjør det på, særlig på høyere nivå.

Tidobling av universitetssektoren
Og så hadde du denne utrolige utvidelsen av kinesisk høyere utdanning som startet i 1998, hvor du gikk fra 3 millioner til i dag ca 30 millioner studenter. Det er en helt ufattelig utvidelse i størrelse, da har du mye voksesmerter, og en av dem er: Kan man holde på eller forbedre kvaliteten når du har så mange lærere, professorer og så videre. Det er noe man tenker på mye mer bevisst tror jeg enn hos oss fordi systemet vårt er så stabilt. Jaja, man kan tweake litt her og der, men det går.. i Kina må man være veldig bevisst på det.
Det tredje er teknologi, de er veldig bevisst på mer teknologi, som de har pusha, at man skal bruke mer teknologi på universitetet. Alle disse trendene kom sammen.

Top Level Courses
I 2003 startet de Top Level Projects, de ønsker å velge de beste kursene i Kina. Det er en konkurranse på tre nivåer. Det laveste er på universitetsnivå, så er det på provinsnivå og så er det nasjonalt. Og du må gå fra den første til den andre. For å delta i konkurransen så må du legge ut en god del materiale på weben, fordi mye av dette, denne fagfellevurderinga skjer virtuelt. Det de vurderer er ikke hvor god websiden er, men hvor godt face-to-facekurset er gjenspeilet gjennom websiden.
Det som har vært en stor misforståelse innenfor OER-bevegelsen er at ett av sluttproduktene, websiden som har læreplan, PowerPoint og opptak fra forelesningen likner veldig på MIT OpenCourseWare, og det starta i samme tid, så mange tror det er inspirert av MIT og er samme greie. Det er det jeg forsøker å vise: Dette er noe helt annet.

Tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart? Stian Håklev 3

2010-11-06T00:03:00.000-07:00

Her er transkripsjon av Stians svar om forskjeller på underviserrollen i Amerika og Kina.

Professoren i nord-Amerika
I nord-Amerika er professoren en kunster som lager et mesterverk. Universitetet er en patron som støtter denne kunsten. Så ønsker man så klart av kunstneren skal produsere mesterverk som blir enda bedre.
Men man vil ikke ha en fokusgruppe for å finne ut hvilke mesterverk som passer best, eller enda verre, ha en komité som sitter og lager et mesterverk sammen, de fleste vil anta det ikke blir noe særlig til mesterverk som kommer ut av det. Det er noe litt magisk, noe man ikke helt kan fange i dette med kurset og læringen.
Og når jeg først hadde den metaforen så tenkte jeg at det forklarer mye av det jeg har observert. Jeg har hatt forelesning med ufattelig gode professorer, jeg har hatt undervisning med veldig dårlige professorer, men det er akkurat som det ikke er noe å gjøre med det.

Professoren i Kina
Jeg merket at diskusjonen i Kina er en helt annen, det betyr ikke at deres forelesninger er bedre eller dårligere om man måler dem akkurat i dag, men det er noe med det fokuset, hvor de hele tiden er mye mer interessert i å forbedre.
Det er et nøkkelord, tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart eller er det noe som bare er. Dette kom særlig fram når jeg snakket med professorene som hadde fått kurs utvalgt som TLC. Det var en professor som var veldig stolt av sitt kurs.. dette har blitt utviklet av min doctoral supervisor, jeg fører hennes legacy videre og.. de oppdaterer kurset hvert år, det er noe som stadig blir bedre. Da tenker man på professoren kanskje mer som en håndverker, en som er veldig god på det han gjør, men som ikke må kunne absolutt alt og kan forbedre seg, jobbe fram mot et mål.

I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen : Stian Håklev 2

2010-10-19T07:57:00.000-07:00

Denne posten er også kryssklipping av saker Stian Håklev fortalte om på Skype forleden

Allerede på to uker har jeg hatt 600 mennesker som har lastet ned en av filene jeg la ut. Det er nok en del mer enn de som laster ned en vanlig masteroppgave. Det er mest fra nord-Amerika, mens Kina ligger på andre plass.

Dele opp idéene
Det er mange forskjellige aspekter i oppgaven, så jeg deler den opp litt: Her har vi en bloggentry som bare handler om de fire formålene, da kan man linke til den, da eksisterer det som en egen ting som man kan referere til. Det er litt det samme man gjør ved å publisere i fagtidsskrifter selvfølgelig, når man har skrevet en doktorgrad så prøver man å dele det opp og lage artikler. Det har jeg også lyst til å gjøre til en viss grad, men en del av dette er ting som ikke passer til artikler, og uansett tar det mer enn et år før de kommer ut, mens dette er mye raskere.

Mange filformater
Det er morsomt å se hva folk gjør med det, hvis jeg gir dem rtf og doc.. det tar ikke mer enn et par minutter, da gir du muligheten til at folk kan. Det er flere som har inspirert meg der, for eksempel Cory Doctorow nå har jo han selvsatt en mye større leserskare enn meg, men han legger ut sine bøker i flere formater, folk lager lydbøker, de oversetter det. Det er en ting at en bruker Creative Commons-lisens, det andre er å gi folk den tekniske muligheten til å gjenbruke.

Å skrive er jo ganske slitsomt og utfordrende, man vet ikke om man får det til sånn som man vil, men når du først har teksten ferdig er det morsomt å tenke på forskjellige måter å spre det. Jeg vil at folk skal lese meg, jeg vil at dette skal være nyttig for folk. I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen.

Offisielt skal oppgavene ligge på et dødt sted på weben
På universitetet i Toronto må alle master og doktorgradsstudenter legge ut oppgaven sin på noe som heter Tspace, sånn som Duo på Universitetet i Oslo. Det er en veldig strukturert byråkratisk prosess. Jeg har lastet opp oppgaven min, men den åpnes ikke til omverdenen før om et par måneder. Jeg synes det er flott at vi har det kravet, men der får man bare lov til å laste opp en pdf-fil, det er ingen trackbacks, ingen kommentarer, det er et helt dødt sted da, bare at det er på weben.

Du skulle sett hvor mye rare krav de har på Universitetet i Toronto til masteroppgaver: Sidetallet på første side i hvert kapittel skal være nederst i midten, mens på alle andre sider må det være øverst til høyre. Jeg lurer på hva slags rasjonalitet som ligger til grunn for det, men jeg brukte masse tid i Word for å prøve å få det her til å fungere.

Å åpne prosessen
Å åpne opp prosessen i større grad er noe jeg tenker å gjøre når jeg begynner på doktorgrad. Cormac Lawler, som skriver oppgave om Wikiversity har en wiki hvor han skriver alle notatene sine, all bibliografien, hver gang han har møte med sin veileder legger han til referat der, og da kan veilederen legge til ting som ikke ble nevnt i referatet.

Å åpne diskusjonen i etterkant
Jeg har lyst til å få denne oppgaven oversatt til kinesisk også. Jeg snakker kinesisk, men hvis du gir meg en masteroppgave på kinesisk vil det være et flere uker langt prosjekt å lese den, men dersom du gir meg noe på engelsk kan jeg bla gjennom det. Jeg vil veldig gjerne at folk i Kina leser den og gjerne kritiserer den, at det blir en del av en konversasjon som er pågående, i stedet for at det er noe vi i vesten diskuterer og ikke har noen effekt på det som skjer i Kina.

Hvis man skal diskutere om et kurs er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå: Stian Håklev 1

2010-10-10T06:30:00.000-07:00

Denne posten er klippet og limet fra ting Håklev sa på Skype. Tema er at åpne læringsressursers formål kan sorteres i fire hovedkategorier. Jeg gir ordet til Stian:

Kategori 1: Direkte bruk
Det første formålet med åpne læringsressurser kan være Direct Use, jeg som en uavhengig student som er interessert i kriminologi kan gå til websiden og finne alt jeg trenger; presentasjoner, ting som gir meg tilbakemelding, jeg finner noe veldig komplett og veldig designa på weben. Ressursene som virkelig er designa for uavhengige lærende krever veldig spesiell kompetanse blant de som skaper ressursen. Jeg bruker ofte Carnegie Mellons Open Learning Initiative som et eksempel.

Kategori 2: Gjenbruk
Det andre, noe man snakker mye om, Reuse, er at jeg som lærer kan gå og si at jeg trenger en video, jeg trenger en pdf, jeg trenger et eller annet for mitt kurs. Da er det ikke viktig om denne siden er komplett eller brukervennlig, for jeg har kunnskapen jeg trenger for å endre dem eller legge dem i en kontekst.
I stedet for at studenten går til den andre læringsressursen direkte så får studenten dem mediert av en person som kan putte ressursene i en pedagogisk kontekst og så videre. Og det kan også hende mediatoren ønsker å mashe opp, en pdf fra ulike steder, blander og lager noe nytt. Hvis det er tilfelle er det viktig at det har en åpen lisens, men også at det er filformater som er lette å redigere.

Kategori 3: Gjennomsiktighet
Å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer; Transparency, fra Mike Caulfield. At man nå for eksempel kan laste ned 500 gratis åpne lærebøker fra Indonesia og 300-400 lærebøker fra India må være veldig spennende for folk som forsker på sammenliknende utdanning, men også for vanlige lærere eller folk som er interesserte.

Kategori 4: Produksjonsprosessen
Da jeg kom til Kina og begynte å langsomt forstå hvordan prosjektet der fungerte kom jeg på at jeg måtte legge til en ny kategori. Jeg fant til slutt på et navn. Transformative Production, produksjonsprosessen i seg selv har en effekt på de som produserer. I dette tilfellet vil det være at det skaper en undervisningsgruppe, at du setter deg ned og reflekterer over kursmaterialet du har. Et av målene i Kina var at lærer skulle bli mer komfortabel med å bruke webverktøy så de senere kunne bruke det i egen undervisning. Jeg tror denne effekten er til stede i de fleste prosjekter.

For meg startet disse kategoriene med at jeg leste en blogg fra Mike Caulfield Han mente at åpne utdanningsressurser har forskjellige formål. Ett er det å lære direkte, et annet er transparency, bare å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer. Jeg hadde dette surklende i bakhodet en god stund, så gjorde jeg en presentasjon her i Toronto der jeg kom opp med tre.

Jeg så i Kina veldig mange artikler skrevet om Top Level Courses som ikke gjorde det spesifikt hvilke formål de evaluerte. Hvis man skal diskutere om noe er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå. Hvis TLC kritiseres for å være dårlige læringsressurser for uavhengige lærende, men det ikke var målet, blir det jo veldig forvirrende.

Skypeprat 01: Stian Håklev

2010-10-08T07:41:00.000-07:00

En favoritt blant e-læringstenkerne jeg har møtt på internett er omtrent på min egen alder, fra Norge, men bosatt i Canada og med sterk tilknytning til Kina. Han er en av grunnleggerne av P2PU, og er på hjemmebane på internett.

Temaet i denne samtalen er åpne utdanningsressurser. Håklev har nettopp skrevet ferdig masteroppgave om Top Level Courses i Kina. Samtalen er transkribert her på Google Docs, og jeg plukker ut noen temaer jeg poster som fire innlegg her på bloggen nå i oktober.

Du finner blant annet Stian som
www.twitter.com/houshuang
og på bloggen
Random Stuff that Matters

Lærerens tid, studentenes tid

2010-09-01T12:29:00.000-07:00

Jeg underviser veldig lite denne høsten på grunn av geografiske forhold, men å få ting litt på avstand er også greit for å sortere litt tanker. En sak jeg blant annet hadde gleden av å diskutere live med Stian Håklev i sommer er organisering av universitetskurs når man prøver å løse opp i gamle strukturer og bruke nett.

Jeg har inntrykk av at det er lett å legge opp til veldig mye undervisningmateriale: Nettforelesninger og forumer kommer i tillegg til de tradisjonelle forelesningene, skriftlige oppgavene. En tenker at lærerens tidsbruk skal være omtrent den samme som tidligere.

Det er ikke bare vi lærere som er begrenset til 24 timer i døgnet, det gjelder også studentene. Med lav studiestøtte og høy gjennomsnittsalder på studentene er det mange andre gjøremål enn studier som skal ha plass i hverdagen. Dersom studentene skal bruke mer tid på faginnhold på nett må de bruke mindre tid på noe annet.

Går mer nett utover lesing av lærebok? Eller går det utover alminnelig kollokviering? Eller bruker studentene mer tid på fagene med mye krav til aktivitet, og stjeler vi dermed tid fra kolleger som underviser andre fag?

Sommer

2010-06-13T11:49:00.000-07:00

Tar et par måneder sommerferie fra deler av internett, er tilbake her i august.

Nettopplevelser i 09/10 jeg gleder meg til å diskutere i sommer:

1. Å møte folk jeg kjenner fra internett IRL. Gøy. Som mange har beskrevet før: Artig å bare kunne gå rett inn og fortsette diskusjoner man har hatt på nett.

2. iPhone og dermed internett overalt. Også gøy, men lurer på om jeg egentlig trives bedre uten tilgang til internett overalt, hele tiden.

3. Å få småjobber på papir eller live på grunn av ting skrevet på internett. Når blir Google viktigere enn CV når man søker ny jobb?

4. Å lese bøkene på skjerm. Tror faktisk konklusjonen min er at Kindle og Stanza på iPhone er bedre enn papir. Lettere. Trenger ikke lys, forstyrrer dermed omgivelsene mindre. Lettere å plukke sitater. Trenger ikke bokmerke.

God sommer til alle!

Direktesendt forelesning II

2010-06-03T06:24:00.000-07:00

Konklusjon : Det er lett å bli overmodig når en skal gjøre nye tekniske ting for andre gang.

Eksamensrepetisjon uten auditorium

2010-05-27T05:26:00.000-07:00

Nytt pilotprosjekt på gang neste uke : Vi skal igjen teste ustream til repetisjonsundervisning før eksamen. Denne gangen er kommer imidlertid ikke noen av studentene til Oslo, så vi faglærerne i fysiologi kommer til å sitte alene på kontoret med bambootavlene våre. Studentene følger med fra sine egne datamaskiner rundt omkring i Norge.

Vi grubler litt over hvordan vi skal løse input-output-problemet med å være to til mange. Stoler ikke helt på Elluminate og liknende verktøy ennå : Føler terskelen for å stille lydspørsmål som student fra egen maskin fortsatt er for høy for å få det til å flyte.

Tipper at vi lærerne kommer til å bytte mellom to roller : En sitter og snakker og tegner på streamen, den andre er tilstede i et forum på It's Learning for å plukke spørsmål og diskutere med studentene. Streamen fra ustream lagres så studentene har tilgang på den de siste dagene.

Tar gjerne tips om nyttige verktøy og triks før torsdag. Kommer med kort oppsummering her i etterkant.

Forelesningspause

2010-05-07T02:54:00.000-07:00

I vår holdt jeg forelesningsrekken i medisinsk mikrobiologi for sykepleierstudenter for niende gang, men til høsten blir det en pause fra all auditorieundervisning. Setter derfor lysarkene inn i en ringperm, men arkiverer dem sirlig så jeg raskt kan finne dem fram igjen så fort det blir behov.

Årsaken er særlig geografi : Mellom august 2010 og februar 2011 blir det vanskeligere enn noen gang før å komme meg til en høgskole på hverdager.

Heldigvis må jeg allikevel ikke slippe undervisning helt : Fortsetter litt som nettveileder, skal skrive litt oppgaver til et læreverk og håper jeg får tid til å sortere noen datamaterialer til mulige artikler om e-læring. Og gleder meg til å fortsette å delta i undervisningsdiskusjonene her på internett.

Men allikevel : Sannsynligvis vil det skje mer i medisiner og kaffeikampala-områdene høsten 2010.

Direktesendt forelesning

2010-01-21T13:47:00.001-08:00

Konklusjon : Det er rett og slett ganske enkelt teknisk sett å direktesende forelesninger.

http://www.ustream.tv/channel/sykdomslære-eksamensrepetisjon

Snowball og Bamboo

2010-01-13T12:43:00.000-08:00

Tror løsninga på problemene med lyd og bilde er å ikke gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Her er en plan jeg tror blir akseptabel både for studentene som sitter i salen og for studentene som er hjemme.

Når det gjelder bilde planlegger jeg å ikke sende film av meg selv som beveger meg, heller ikke et zoomet bilde av tavla, men derimot film som til enhver tid viser hva som er på skjermen i et tegneprogram jeg har åpent. Dette tegneprogrammet kjører jeg så parallellt opp på storskjerm i auditoriet. Å få ting til å skje på denne dobbeltskjermen kan jeg gjøre via en Bamboo tegnetavle jeg har - dette gir ikke like mye fleksibilitet, driftssikkerhet og bevegelsesfrihet som en god tavle, men det pleier å fungere. Tenker å bruke Skitch som tegneprogram - det har rask manøvrering, enkel tilgang til alle standardfunksjoner. Eventuelt Acorn, men der er det litt lettere å rote seg vekk i uønskede menyer.

Og med lyd : Sitter jeg ved tegnetavla løser jeg litt av problemet - da blir jeg til enhver tid sittende tett ved mikrofonen. Har en Snowball mikrofon som har virket forbilledlig under testing i løpet av jula. Studentspørsmålene fra salen planlegger jeg for sikkerhets skyld å repetere selv, det er bra både for de som sitter i salen og de som hører på hjemmefra.

Så lenge alt som vises på skjermen tegnes underveis blir det heller ingen fare med opphavsrett til et eventuelt bildemateriale - her kjenner jeg ikke reglene godt nok, men flere av lysbildepresentasjonene jeg bruker ved lukkede forelesninger inneholder nok gamle bilder fra arkivet som jeg bør unngå å republisere.

Lyd og bilde

2010-01-05T01:23:00.001-08:00

Til eksamensforelesningene trenger jeg et oppsett av lyd, video og bilder som både fungerer når det sendes over lav båndbredde og fungerer i klasserommet. Vanligvis trives jeg best med å bevege meg rundt i auditoriet med en stor tusjtavle med mange farger, med mye dialog med salen.

Her er det flere utfordringer. Jeg kan rett og slett ikke gjøre det som jeg pleier, i alle fall ikke hvis jeg skal være alene i auditoriet (som jeg planlegger, selvkjør bør en nå få til)
For å få filmet det jeg skriver på tavla med akseptabel kvalitet hadde jeg trengt en kameramann med kamera på stativ, som kan zoome inn på en profesjonell måte som gjør ting leselig uten at det blir anmassende. Et vanlig stillestående kamera vil ikke gi oppløsning nok i detaljene. Øyet ser så mye mer enn det som sendes i et 640x480-vindu.

Lyd må også tenkes litt rundt. Å fange opp det jeg selv sier går fint med en vanlig mikrofon. Men mye av det mest interessante er jo dialogen med studentene. Et alternativ ville vært å fange med en kondensmik, men selv da ville forskjellen i volum fort blitt alt for stor mellom meg som bør være nær mikrofonen og studentene som sitter i etstort auditroiet. Igjen biologien som bedre enn teknikken : Øret er overlegent enhver mikrofon. I flere iTunes U-opptak er det et problem at samme mikrofon er tatt opp alt, oppskruinga av volum med dertil hørende støy skaper ubalanse i opptakene, som gjør dem lett frustrende å høre på.

Det er alltid mulig å backe ut ved å lage to separate opplegg. Kanskje ville det vært den beste løsninga. Lurer på om ikke jeg er på sporet av en annen løsning også, mer i neste post.

Eksamensforelesninger.

2009-12-26T13:56:00.001-08:00

Forelesningene like før eksamen er ofte de morsomste å holde. Studentene er ofte forberedt, de er motiverte og man får lov til å snakke om vide temaer og peke på sammenhenger mellom ulike deler av pensum. Ofte blir det mye bra diskusjon.

Jeg gleder meg til å holde en trippeltime med eksamensforelesninger midt i januar. En ekstra utfordring denne gangen er at opplegget både skal fungere for en heltidsklasse og en deltidsklasse - timene bør ideelt sett både fungere live i auditoriet for en gruppe på rundt 70 studenter og for en gruppe studenter som følger timene via sine egne datamaskiner rundt om i Norge.

Her må jeg tenke en del, og kommer nok til å spørre mange om råd. Hvordan få til dette best mulig? En fare er for eksempel at jeg ved å prøve å tekkes både studentene i samme rom og studentene som følger via internett kan ende opp med et opplegg som ikke fungerer noe særlig bra for noen av gruppene.

Har tenkt litt på å bruke ustream.tv for fjernstudentene. Kanskje har noen et bedre forslag?

90 sek : Mest mulig læring, mest mulig fleksibilitet

2009-12-13T07:19:00.001-08:00

Målet med all undervisning er at studentene skal lære noe. Vi snakker ofte om fleksibilitet som et ekstra mål når vi lager av fjernundervisningsprogrammer. I 2009 presenterte vi av og til disse to målene i et aksesystem. Målet vårt er undervisning som gjør at 1) studentene lærer mest mulig og samtidig 2) er mest mulig fleksibelt.

Dette var blant annet rammefortellinga i et innlegg vi hadde på fjernundervisningskonferanse i Maastricht i april 2009. Videoen har en meget kort gjennomgang av hovedpoengene, mens det ligger lenke til artikkelen under.

Maximizing flexibility and learning

PS : Fremdeles for dårlig mikrofon, men har ønsket meg ny til jul.

90sek : Fargearkmetoden

2009-11-18T03:18:00.000-08:00

Her er en undervisningsmetode til bruk under forelesningene som studentene og jeg trives med, og som jeg tror bidrar til mye læring. Med jevne mellomrom under lange forelesningsrekker tar vi en fargearkpause.

Studentene har fått utdelt ark i fire farger. Jeg har laget klar spørsmålserier med fire svaralternativer, en til hver farge. Innholdet i spørsmålene er repetisjon av ting vi har gått gjennom tidligere i timen eller som de har lest før undervisningsdagen.

Jeg leser opp spørsmålet og alternativene, teller så ned, på null må de avgi et svar ved å løfte opp et av arkene.

Øvelsen motiverer studentene til å følge med og forberede seg. Den gir meg en indikasjon på hva de har fått med seg og hva de ikke har fått med seg. Den skaper variasjon, og den er gøyal å holde på med.

Trikset er beskrevet såvidt i vår lange rapport "Kombinert læring" publisert høsten 2009. Dette lille innlegget blir nok lettere å referere til når folk spør. Jeg har latt meg inspirere av TV-programmet "Løvebakken" men kan ikke huske at jeg har sett dette beskrevet ellers? Tenker dette er et eksempel på hvordan lek med digitale verktøy fører til gode idéer som fungerer uten datamaskiner også.

Rapporten kombinert læring ligger her
www.diakonhjemmet.no/stream_file.asp?iEntityId=3857

90 sek : Fleksibel undervisning

2009-10-30T10:47:00.000-07:00

Vi har en liten artikkel i Uniped høsten 2009 som tar utgangspunkt i en enkel undersøkelse blant noen av studentene våre i anatomi og fysiologi.

Hovedfunnet er at studentene våre oppgir omtrent like mye læringsutbytte fra nettbaserte forelesninger som fra forelesninger i auditoriet. Dette er riktignok etter gjennomtenkt arbeid med å forbedre det nettbaserte opplegget og gjøre det mer kommunikativt.

Undersøkelsen er gjort på en liten gruppe studenter og må ikke overgeneraliseres, men dersom dette stemmer et stykke på vei åpner det for mange nye måter å organisere universitetskurs på.

Her ligger artikkelen som pdf

90 sek : Er handdesinfeksjon betre enn handvask?

2009-10-08T02:44:00.000-07:00

Hvordan lære bort forskningsmetode? I mikrobiologikurset jeg har undervist de siste årene har vi hatt med et forsøk. Målet er at studentene skal få inntrykk av hvordan vitenskapelig metode fungerer, at de selv skal få være med på en prosess der forsøkspersoner randomiseres og utsettes for ulike tiltak. De tar prøver, sender dem til dyrking og får etter noen dager anledning til å tolke resultatene : Hva er best, håndvask eller hånddesinfeksjon?

Få sykepleiere vil vel drive med randomiserte kontrollerte forsøk i jobben sin, men jeg tror det er viktig at så mange som mulig av oss som jobber i helsevesenet har god forståelse for hvordan forskning foregår. Forståelse får man kanskje mest ved å prøve ting selv? Denne artikkelen beskriver et pragmatisk, ikke veldig tidkrevende oppsett for å gjennomføre noe som likner på en RCT i undervisninga.

http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-forskning?p_document_id=278901

45 sek -> 90 sek

2009-10-08T02:37:00.000-07:00

Etter å ha prøvd meg litt fram innser jeg at 45 sekunder er for kort (og at lydkvaliteten på forrige film er gresselig irriterende) Serien med essensen fra det siste årets skriverier får dermed navnet 90sek og ikke 45sek.

Legger ut med jevne mellomrom fram mot jul!

45 sek

2009-09-24T06:07:00.000-07:00

Når jeg blar i tidsskrifter, rapporter og dokumenter er det ofte jeg ønsker meg en liten, lett tilgjengelig videosnutt der forfatteren forklarer hovedpoenget i det hun har skrevet, på en litt uformell måte.
Det burde jo ikke noen umulig ting å få til; vi trenger ingen redigerere eller utgivere for å lage slike snutter. Den tekniske kvaliteten blir helt ålreit bare ved å spille rett inn fra datamaskinene våre.
Dette kan jo også gi mulighet til spørsmål og diskusjon direkte på forfatterens blogg. Kanskje kunne slike innlegg legges som en kanal på YouTube som det går an å se på fra iPoden mens barna legges?
Skal prøve å få lagt essensen av mine skriverier i høst ut på denne måten, og håper noen andre i edubloggnorge blir med på ideen!

Sommeravslutning

2009-07-02T02:39:00.001-07:00

Snart er det sommerferie og neste skoleår blir det betydelig mindre internett. Bloggene forelesning og Kaffe i Kampala kommer nok til å hvile mer enn i år.

Her er fem ting som har gjort stort inntrykk på meg i løpet av året med hjemmekontor.

1) Hans Roslings videoer om verdens tilstand. Det er vanskelig å tenke seg bedre visualisering av tall. Beste sted å starte opp er kanskje

Roslings presentasjon for TED

http://www.ted.com/index.php/talks/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html

ellers er

www.gapminder.org en flott inspirasjonskilde

2) Ustream er en nettside der man spiller inn undervisning som sendes live. Et slående eksempel på at den teknologiske utviklinga ruller raskt - plutselig oppdaga jeg et gratis system som kan brukes hjemmefra med digert e-pedagogisk potensiale.

http://www.ustream.tv

3) Undervisningsmateriale på YouTube!

Som nevnt i tidligere innlegg er Phil Holden et godt eksempel

www.youtube.com/pajholden

4) Jeg er blant dem som lenge har tenkt at "Sjelden har så mange sagt så mye om så lite til så mange" har vært utsagnet som best beskriver blogger. Det siste året har jeg imidlertid oppdaga stadig flere som ikke passer inn i fordommen min.

Følgende norske blogger har jeg på iGoogle-forsida mi i begynnelsen av juli 2009 (anbefales!) :

Ingunn Kjøl Wiig http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/

June Brevik http://junebre.blogspot.com/

Eirik Newth http://newth.net/eirik/

Ottar Grimstad http://ottarg.blogspot.com/

Paul Chaffey http://paulchaffey.blogspot.com/

5) Hva er framtida for skoler, høgskoler og universiteter?

Brukernavn mwesch er verdt å følge over alt på internett, et bra sted å starte er denne videoen. Digital dannelse!

http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s

Å forenkle

2009-06-18T05:31:00.001-07:00

Lærebøker er ofte for lange og kompliserte til å passe til studentene som skal ta faget. Forfatterne kjenner faget sitt godt og vil at innholdet i boka de har skrevet skal være korrekt.

Resultatet av for kompliserte pensumbøker?
- Flesteparten av studentene leser et kortere kompendium i stedet for læreboka
- Eksamensbesvarelsene viser manglende oversikt og helhetsforståelse

Hvor forenkla bør undervisning være?
Hvor forenkla bør lærebøker være?

Etisk og kreativ!

2009-06-10T04:23:00.001-07:00

Denne siste posten fra Maastricht inneholder noe av det jeg synes har vært essensen i keynotepresentasjonene her.

Vi lever i en verden der en stadig større del av jobbene krever høyere utdannelse, der arbeidere i gjennomsnitt skifter arbeidsoppgave 6-7 ganger i løpet av yrkeskarriere og dermed ofte trenger videreutdannelse. Stadig mer god informasjon blir tilgjengelig og en stadig større del av befolkninga dermed trenger god kompetanse på å vurdere, prosessere, bruke og videreutvikle informasjon.

Fra å utdanne eliter for 50 år siden utdanner universitetene nå en stor del av befolkninga. I sørlige deler av verden er den høyere utdanninga i mange land dominert av fjernlæring. Hvis vi skal videreutdannes 6-7 ganger på deler av livet der vi har familie og jobb og bor spredt rundt vil det trengs mer i nord også.

Pedagogikken ved e-læring kan ofte bedre enn pedagogikken ved tradisjonelle metoder : Smart e-læring som supplement til eller forbedring av tradisjonelle metoder kan gjøre studentene bedre til samarbeid, analyse og kritisk vurdering av informasjon. Imidlertid blir det fremhevet at mange at kvalitets-e-læring bruker minst like mye ressurser som tradisjonell undervisning. Det er ikke for å spare penger vi bør endre oss, men for å gi bedre pedagogikk, mer fleksibilitet og følge med samfunnet rundt oss.

For å få til dette trenger vi institusjoner som er mer kreative og fremtidsrettede enn dagens universiteter, som kan utdanne flere samtidig som kvaliteten holdes på topp. Det trengs universiteter i førersetet av samfunnsutviklinga, ikke universiteter som så vidt klarer å henge seg fast etter bussen.

Her på konferansen har ideen om et universitet som er etisk og kreativt gått igjen. Framtida trenger mennesker som er kreative, fleksible, internasjonaliserte og omstillingsdyktige, men samtidig har et solid fundament i verdier, familie og venner, og som tar et etisk, ikke et kommersielt standpunkt i de mange dilemmaene verden står overfor.

Det samme blir foreslått for institusjonene : Etisk, dyktig og framtidsretta. Der tenker jeg stadig på at Diakonhjemmet står godt plassert med ett ben solid plassert i verdiene og i alle fall et halvt ben i e-læringsverdenen.. å styrke det benet tror jeg er smart for å styrke seg til 2040. Takk om noen av dere har lest disse innleggene!

Et mulig forskningsområde

2009-06-10T02:07:00.001-07:00

Denne formiddagen har jeg vært og hørt på en parallellsesjon med tre gode innlegg fra Norge, Sør-Afrika og New Zealand som tok for seg ulike sider av forumbruk - sett fra mange ulike vinklinger. For dette bør drøftes og forskes på bredt! Sosiologi, deskriptiv statistikk, pragmatisme, drøfting ut fra ulike e-læringstenkere.. (Garrison og Anderson er navn å søke opp)

De fulle artiklene til disse presentasjonene blir tilgjengelig neste uke.
I dette feltet tror jeg det er mye spennende forskning vi kan gjøre, der mange av de ulike kompetansene vi har i staben trengs.

Dette kan jeg også snakke om i timesvis når jeg kommer hjem :)

Verktøy for nettundervisning

2009-06-09T04:25:00.001-07:00

Enten smågruppedirektemultimedia eller ferdiginnspilt?

Det er mye snakk om universitetenes framtid her, og der tror jeg Diakonhjemmet kan være fint plassert med et halvt ben i e-læringsverdenen. Det kan jeg snakke om i timesvis når jeg kommer hjem.

En mer hverdagsnær idé som begynner å bli sortert i hodet mitt nå er plassen til de ulike verktøyene for overføring av video og lyd. Hørte en svært interessant presentasjon fra Sverige og Finland for noen minutter siden.

De snakket om verktøy som dimdim og Elluminate, jeg tror uStream kan plasseres i samme kategori : Verktøy der en lærer kan kommunisere med mange, der studentene ser og hører læreren live og kan stille spørsmål via et chatrom. De konkluderte blant annet med at disse verktøyene fungerte fint teknisk, men at interaksjon i dem var uegnet pedagogisk når man underviste mange, og spesielt hvis noen var med live og noen fulgte med over nett, for mye fokus gikk vekk fra innholdet til å holde multitaskinga levende. Disse verktøyene har imidlertid en plass i mindre grupper, kanskje for samarbeid mellom lærere - skjønt der vil ofte Skype være en enklere og teknisk mer stabil løsning.

Jeg kunne ikke være mer enig, og foreslår en oppdeling som dette :

1. Ferdiginnspilt : Stream, leksjoner, podcast - Undervisning til mange bør lages på denne måten, det bør være interaksjon, men den bør være ferdigplanlagt av lærer - supplerende spørsmål kan tas i forumer.

2. Smågruppedirektemultimedia : Skype - Kan brukes en til en eller en til noen få. Dette kan vi bruke mer enn vi gjør i dag.

3. En-til-mange-multimedia : Dimdim/elluminate/ustream - Kanskje i små grupper, men jeg tror ikke det er noe vi skal satse på. Tapet av fleksibilitet ved at underviser skal undervise samtidig som elevene lærer er rett og slett for stort, samtidig som det er lite å vinne pedagogisk på interaksjonen og det er teknisk krevende for studentene og oss å få det til å fungere.

Jeg tror vi bør satse på 1 noen steder og 2 noen steder, men at 3 bør legges på is foreløpig. Har noen egne data fra en evaluering av 3 som støtter dette. Å utvide 1 med å ta opp forelesningene i klasserom kan kanskje være en ny ide?

Læringsobjekter i en sammenheng!

2009-06-08T06:40:00.001-07:00

Da har jeg fått presentert artikkelen vår i en av de parallelle sesjonene : Gøy, men veldig utlada nå etterpå. Masse respons og spørsmål om vår modell fra dem i rommet :) Mer om det senere.

Dagens hverdagsrelevante idé :

Et generelt poeng jeg synes jeg har hørt mange ganger i dag er at læringsobjekter ikke må brukes ukritisk. Det er mye snakk om åpne utdanningsressurser, det som toppuniversitetene har gjort tilgjengelig av frie forelesninger for eksempel. Flere fra rundt om i verden presiserer at disse ikke bør brukes uten at det er noen kompetente nær studentene som adapterer det i en lokal sammenheng.

Det tror jeg er viktig i hverdagen vår også. Vi bør ikke tro at en leksjon eller en stream som er innspilt erstatter undervisning ansikt-til-ansikt, disse objektene må settes inn i en sammenheng, kanskje med forumbruk i ukene omkring, der studentene kan stille spørsmål, og ikke minst : Den som har relatert undervisning i klasserom bør nok kjenne leksjonene eller streamene godt og kunne utdype, nyansere materialet og relatere det til studentenes hverdag. Jeg tror streamer og leksjoner aldri bør settes opp på timeplanen uten et gjennomtenkt opplegg rundt.

Å gå på konferanse borte

2009-06-07T12:50:00.001-07:00

Dette er den første av fire bloggposter fra ICDE 2009. Disse vil bli mer i reisebrevstil enn postene før og etter, er ment for mine gode kolleger på Diakonhjemmet, men har det interesse for andre vil det være supert!

1) Konferansen ser veldig spennende ut, her kommer det til å bli mange ideer å få med seg hjem, mye gøyal pauseprat og ikke minst en forståelse for hva folk driver med, hvilke av ideene våre som er originale og hvilke alle andre også er i gang med. I åpningstalene ble det blant annet snakka om åpent kursinnhold (se www.youtube.com/edu for eksempel) som noe som nylig har skjedd som kan endre mye. Dessuten er det mye fokus på det viktige forholdet nord/sør innen utdanning og masse folk fra Afrika og Asia til stede.

2) Kanskje har noen av dere lest Time Magazine om Twitter? Coversaken denne helga handler blant annet om Twitter på konferanser. Timeartikkel om Twitter. Jeg prøver å dra i gang en twitterfeed under konferansen, hvordan det går kan dere følge direkte på http://hashtags.org/tag/ICDE2009 Fellesprogrammet til konferansen blir forresten også sendt direkte på http://www.avacast.nl/icde2009/day1.php

3) Reise er utmattende og å reise fra distriktsnorge har vært overraskende vanskelig.. det går jo nesten ingen fly! Jeg lover meg selv å huske på det mer neste gang jeg er sammen med deltidsstudentene. Timeplanendringer like før må vi fortsette å unngå! Etter å ha reist fra halv seks lørdag morgen for å kunne nå til Maastricht innen klokka fire i dag er det nå herlig å avslutte dagen.

I morgen begynner det ordentlige programmet og jeg skal som lovt samle opp ideer som kan være relevante for hverdagen vår.

Å gå på konferanse hjemmefra

2009-06-05T04:18:00.001-07:00

Våren 2009 har jeg for første gang prøvd å følge med på utdanningskonferanser hjemmefra. De norske "Dei gode døma" i Bergen og "NKUL" i Trondheim hadde en del spennende, innleggene ble streamet som video fritt tilgjengelig på internett og det var mulig å se videoene hjemme mens jeg passa barna og mulig å være med på litt av diskusjonen rundt via Twitter.

Den mest interessante konferansen jeg har hørt hittil i 2009 var imidlertid "DISC09" som utelukkende foregikk på internett : De seks innleggene på konferansen ble holdt av foredragsholdere som satt på sine egne kontorer ulike steder i verden, de 40 tilhørerne satt også hver for seg rundt i hele verden. Selv hentet jeg ned innleggene som lyd, kopierte dem til iPoden min og hørte dem innimellom andre gjøremål i løpet av en helg da Anne hadde vakt. Et innlegg under skruing på sykkel, et innlegg under legging av barn, et innlegg tidlig på morgenen før resten hadde stått opp. Rene internettkonferanser, som er miljøvennlige og ikke krever fravær fra familien kommer vi til å høre mer om i framtida!

DISC09-programmet, med mulighet til å høre innleggene i Elluminate

Kursproduksjon

2009-05-25T02:52:00.001-07:00

De neste ukene har jeg gleden av å være med på å lage blended learning-kursopplegg i fysiologi og mikrobiologi. I dag har jeg forsøkt å skissere opp rammetankene. En del pedagogisk empiri viser så vidt jeg har forstått den at et godt kursopplegg både bør ha demonstrasjon, adaptasjon, interaksjon og refleksjon for at studentene kan lære noe så det sitter dypt og godt.

Tenker det kan være fint å drodle litt rundt rammene før man begynner å bestemme endelig hva som skal foregå på nett og hva som skal foregå i klasserom, hva lærer skal være involvert i og hva lærer ikke skal være involvert i. Innspill?

Mest inspirerende podcast 2009

2009-05-18T23:32:00.001-07:00

Den mest inspirerende podcasten jeg har hørt til nå i år er EdTechPosse 5.3. EdTechPosse er generelt en meget spennende serie - en serie canadiske edubloggere møtes via Skype eller liknende en gang i måneden og diskuterer diverse temaer innenfor utdanning og teknologi.

5.3 er tatt opp på en pub under en konferanse og er veldig full av ideer. Har hørt den fire ganger nå og er enda langt fra lei. Det morsomste med konferanser er vel ofte den uformelle praten etter innleggene, da er det noen bord som er mer spennende enn andre - denne mikrofonen har stått på et meget spennende bord.

Lydkvaliteten derimot er til tider skrekkelig (bakgrunnsstøy og mobiltelefonbråk) så denne bør lyttes til i et stille rom.

Og som nevnt før : Jeg ønsker meg en norsk utdanningsteknologiposse!

(English summary : The most inspiring podcast I have heard in 2009 is EdTechPosse 5.3, although the sound quality makes it necessary to listen to it in a dark, silent room to get the points)
http://edtechposse.ca/?p=39

Det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, og vi trenger det ofte

2009-05-04T09:38:00.001-07:00

Bakgrunn
Taggen #nettfaget på twitter var en fascinerende opplevelse i begynnelsen av mai. En elev, @cingt foreslår et nytt skolefag, en lærer i Kirkenes repeterer budskapet, en høyskolelærer i pappaperm foreslår en hashtag og i løpet av kvelden har debatten sust omkring mange temaer.

Ideen nettfaget inneholder mye av det som har blitt endra med den nye teknolologien, utgangspunktet er delvis at lærerne er for dårlige til noen sentrale framtidsferdigheter : Nettvett, informasjonskompetanse, søkevaner, infokritikk og samarbeid over nett. Disse temaene bør være viktige både i barneskolen, ungdomsskolen, videregående og på universitetet. Studieteknikk med ny teknologi er noe annet enn studieteknikk med gammel teknologi, som Atle Schaathun blant annet skriver fint om her.

Tanken om et eget fag ble fort avvist, mens et intensivkurs i starten av skoleåret fikk varmere mottakelse. Alle er enige om at temaene er viktige, men konsensus ble etter hvert at undervisning i digital kompetanse kanskje er best som en integrert del av de vanlige fagene.

Ideen fraktet litt videre
Jeg mener det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, vi trenger å jobbe så mye med disse metodene at vi blir trygge på å bruke det kreativt i undervisninga. Flere nevner i diskusjonene at skolene har et par opplæringsdager som fungerer fint.

La oss tenke enda litt videre : Hvorfor begrense det til enkeltskoler? Fordelen med nettbasert læring er nettopp at man kan lære og undervise uavhengig av tid og sted. Enorme onlinekurs som foregår verden over er gjennomført og fungerer faktisk, CCK08, ledet av Stephen Downes og George Siemens høsten 2008 er et fascinerende eksempel, rotete, men sannsynligvis med diger effekt.

Hva om alle norske lærere, fra barneskole til universitet hadde to uker til egen oppdatering en gang i løpet av november hvert år, litt på skift mens elevene hadde litt heldagsprøver og liknende? Hva om dette foregikk som blended learning, der læreren kunne være nøyaktig hvor han eller hun ville bortsett fra et par konferansedager, men ble testet ganske grundig i slutten av perioden?

Allmennmedisinerne har fornying av spesialiteten sin, det er ikke utenkelig at lærerne også skulle ha det - for å forbli lektor med nettstjerne må man ha en fersk eksamen.

Hva om denne perioden inneholdt en uke eget fag (kjemi for kjemikeren, økonomi for økonomilæreren) ledet av en av de beste underviserne i det faget i Norge (med blended learning kan de beste ha mange flere studenter), mens det også inneholdt noen fellestemaer - som nettfaget - og at hele pakken var så lystbetont og fleksibel at folk gjerne ville ha det. Kanskje fikk lektorer med nettstjerne to uker ekstra sommerferie.

Ideen er kanskje vill, men noe såpass kreativt, disruptivt og edupunkete ville kunne gi Norge et edb-forsprang. Mulig? Ja. Sannsynlig? Nei. Men det ville vært moro!

(som vanlig ønsker jeg meg veldig gjerne kommentarer)

#2b : Lukket på læringsplattform eller åpent på YouTube?

2009-04-23T13:18:00.001-07:00

Når man først har laget undervisningsopplegg digitalt, som video, oppgavesett eller leksjoner er veien kort til å publisere materialet åpent på web så alle kan bruke det.

Er begeistra for ideene om at undervisning bør spres.

Inntrykket fra den virkelige universitets- og høyskoleverdenen omkring meg minner imidlertid mye om det David Wiley sier i et intervju, grovt oversatt : "I studentenes vanlige liv er informasjon tilgjengelig når den trengs, filer deles, og verden er mobil og sammenkoblet. Dagens kolleger på universitetene er derimot bundet, isolerte og lukkede." Idealet må være det Will Richardson for eksempel skriver om, å "bygge et læringsnettverk på nettet, og gjøre læringa så gjennomsiktig som mulig for dem rundt deg."
En vesentlig del av det bør være at vi som underviser legger ut vårt materiale åpent for bruk utenfor institusjonen vi jobber på og senere gjenbruk, kritikk og forbedring.

Jeg er nok blant de mest positive til dette, har etter hvert mye erfaring med produksjon av digitalt materiale og underviser i brede fag som mange må studere og som har en viss allmenn interesse. Allikevel har jeg ikke lyst til å legge ut egen undervisning åpent på web i storskala, i alle fall ikke ennå. Begrunnelsen er todelt.

For det første vil jeg være utrygg på konteksten. Noe som er laget for sykepleierstudenter i en kursplan der de også kommer til klasserommet, der de kan skrive med meg i forumet og der jeg kan oppklare uklarheter kan bli merkelig om det ligger på YouTube uten kontekst. Pasienter kan oppfatte en oversiktsforelesning om kreftsykdommer helt annerledes, for eksempel. Det føles litt utrygt at hvem som helst kan se det. Ikke minst er det den merkelige frykten for at en som kan stoffet mye bedre enn meg selv skal komme og slakte mine forenklinger. Også er det dette med jobb vs fritid.. Rollen som underviser er en ting, da tar man på seg en annen hatt, at venner, familie og kjente også potensielt skal kunne gå inn og se forelesningene en holder føles også litt merkelig.

Det andre handler om lojaliteten til institusjonene. Jeg har de siste åra fått litt lønn for å være med å lage undervisningsmateriale til internett. Grunnen til å gi meg lønn er at innholdet senere kan selges på en eller annen måte. Å parallelt gjøre tilsvarende materiale tilgjengelig gratis føles galt. Og så trengs kanskje institusjonens navn for at potensielle seere skal oppfatte det som kvalitetssikra?

Skjønt av og til blir man frista : I høst skrev jeg litt med
Phil Holden , som underviser i Hellas og legger ut tavlesnutter med gjennomgang av sentrale økonomipoenger på YouTube. Han starta med å spille inn noen for å hjelpe studentene sine, men lot dem ligge åpent for resten av verden også. Nå har han hatt over 200.000 seere, og elsker de små hyggelige meldingene i kommentarfeltet (3-10 pr dag) - og anbefaler andre sterkt å kaste seg ut i å lage undervisningsvideoer på YouTube. Nå er det jo også en stor forskjell på norsk og engelsk - på engelsk er det et kjempemarked, materiale lagt ut på norsk ville høyst sannsynlig fått svært få seere uansett.

Men om det hadde blitt litt blest rundt en liten posse som la ut assortert skandinavisk universitetsundervisning åpent på nett, som motiverte hverandre og kvalitetssikret litt.. det hadde da vært stilig.. håper noen går i gang med det, men har ikke lyst til å være førstemann ut..

Her er det mye jeg ikke har tenkt gjennom, og som alltid vil det være supert om noen har kommentarer eller forslag til videre lesning. Håper på å komme tilbake til de samme ideene om et års tid - kommer holdningene til å ha endra seg da tro?

#2a : Hvor åpen skal e-læreren være?

2009-04-12T12:50:00.001-07:00

De neste to ukene skal jeg samle på synspunkter på i hvor stor grad en e-underviser bør gjøre materialet som lages tilgjengelig åpent på web.
Det er mange argumenter i omløp for å la det som lages holdes lukket, bare tilgjengelig for egne studenter innenfor en læringsplattform.

Samtidig er det mange argumenter for å gjøre materialet åpent tilgjengelig. Edupunk er et besnærende idesett, for eksempel framført av folk som @downes og @courosa . (Edupunk-illustrasjonen er fra Alec Couros flickersamling, med creative commons-lisens.)

Hva synes folk omkring meg, tro? Kommenter svært gjerne!

#1b E-post+

2009-04-03T07:00:00.001-07:00

E-post er jo et medium som kan være både kjapt og langsomt. Ulike folk bruker det på ulike måter, og man venner seg fort til hva ulike motparter gjør. En slags fornuftig standardløsning for e-post kan kanskje være å rydde opp hele innboksen hver annen dag. Da kan man si fra om det man ikke kan eller vil svare på, og si fra når man kommer til å svare på det man trenger mer tid til.

Som Stephen Downes skriver i sin utmerkede framtidslæringsspådom har e-post økt i fart så mange har bortimot synkrone samtaler via e-post.

Downes inspirerte meg til en skisse som viser to vesentlige aspekter av kommunikasjonsteknologi - fart og åpenhet. Det er sannsynlig at jeg har sett noe likende før, men husker ikke hvor.. Jeg skisserer med X-akse og en Y-akse, og tegner noen sirkler for å vise hvordan ulike kommunikasjonsformer vanligvis brukes i miljøene jeg vanker i nå i 2009.

Telefon er lukket og man må jo svare med det samme om man vil svare. SMS er lukket, men man har litt mer tid på seg. E-post kan ha alle mulige hastigheter. Noen kan man snakke med i sms-fart med på e-post, hos andre tar det lengre tid.

Blogger er jo vidåpen på web og man kommuniserer over dager, twitter er like åpent men besnærende kjapt. Akkurat det er, som mange påpeker en interessant forskjell på Twitter og Facebook, fordi Twitter sender så smart ut av sida blir det et mye raskere og dermed mer fleksibelt medium.

Det er vanskelig å generalisere om Facebook foreløpig, men jeg føler det nå har festa seg som et medium med e-posthastighet, mens det så klart er mer åpent enn e-post. Facebook trenger rss og nyanseringsmuligheter!

Så forumer i ulike kurs eller miljøer : Det er en interessant mellomløsning som er mer åpen enn e-post og vel ideelt sett har samme hastighet som e-posten.

Når det gjelder lærere og studenters faglige kommunikasjon via internett tror jeg mye av den faglige kommunikasjonen med fordel kan flyttes fra e-post og over mot forumer og kanskje også blogger. Forum så resten av klassen får svare på det samme, blogg så resten av verden får svar på det samme. Hva mener du?

#1a Hvor fort skal man svare på e-post?

2009-03-29T21:48:00.001-07:00

Hvor lang tid tar det vanligvis før du svar fra faglærer på e-post? spurte vi studentene våre i en evaluering for et par år siden. Svarene var veldig sprikende, fra noen timer til noen uker.

Neste spørsmål var hvor lang tid det burde ta før en fikk svar. Der var også variasjonen stor. Svært mange svarte en dag, andre svarte en uke. Medianverdien både for hvor lang tid det burde ta og hvor lang tid det faktisk tok var to dager.

(Jeg kommer i disse innleggene ikke til å komme med så mye presise tall og grafer, kanskje skal de spares til formidling i en annen kanal, og tenker det er ideene og diskusjonene som er det viktige)

Ukas tema : Hvor fort skal man som lærer svare på e-post fra studentene? Hva tenker dere? Gode ideer til hvordan dilemmaet kan løses?

#0 : elærer09

2009-03-26T02:53:00.001-07:00

Den tekniske utviklinga de siste åra gir mange nye muligheter for lærere av alle slag. Selv har jeg jobba med ulike former for e-undervisning på en høgskole i tre år, og er den yngste i staben der. Dermed er jeg en av få undervisere i det miljøet som er oppvokst med datamaskiner og internett, mens de fleste av studentene våre hører til min generasjon.

Jeg kommer våren 09 til å lage en serie bloggposter om undervisning og teknikk. På mandager kommer jeg til å presentere litt fakta, ofte plukka ut fra evalueringer vi har gjort på høgskolen der jeg jobber. I løpet av uka håper jeg på mange kommentarer og tips i bloggen. Ofte kommer vi nok til å ta en Kaffe i Kampala-diskusjon over Skype om dilemmaet, og i mange av ukene har jeg også gode muligheter til å få diskutert temaet live.

Grunnen til at jeg har lyst til dette er at jeg føler meg omgitt av veldig mange e-kloke mennesker. Kolleger på ulike arbeidsplasser, foreldre, venner, studenter, twitterkontakter, Kaffe i Kampala- til sammen er dette en gruppe mennesker som kan komme med et usedvanlig godt svar på hva digital dannelse og god e-undervisning er.. håper mange av dere får lyst og tid til å bidra litt.

På fredagene blir det oppsummering : Jeg prøver å oppsummere gode ideer og komme med et forslag om hvordan dette kan gjøres i de ti åra som kommer, og å legge ut noen lenker jeg har blitt tipsa om i løpet av uka.

Forslag til bedre organisering? Skriv gjerne en kommentar under!

Delicious

2009-03-25T02:10:00.001-07:00

Delicious er mitt favoritt-2.0-verktøy, endelig orden på alle de lenkene som før lå i tusen dokumenter og skriblet i marger.
Har hatt god erfaring med å legge en delicioustag inn i et kursopplegg på It's Learning som en lenkesamling. Veldig enkelt, bare å legge inn lenke til delicioustagsiden og si at den skal åpnes inne i It's Learning, og så være bevisst når man bruker den tagen. På den måten blir det veldig lett å holde lenkesamlinger veldig oppdaterte. Hvordan bruker andre 2.0-verktøy inne i læringsplattformene?

Hvor studentaktive bør forelesninger være?

2009-03-12T06:33:00.000-07:00

Ble tipsa om en fascinerende diskusjon fra forrige måned mellom amerikanske undervisere i diskusjonsfeltet på en blogg.

Hele diskusjonen ligger på
http://bit.ly/Ju5j

Det handler blant annet om hvor studentaktive forelesninger bør være. Noen av debattantene mener at studentaktivitet er en uting, det gjør nivået lavere og fører til at man rekker gjennom mye mindre av pensum. Et svar kommer like etterpå.

Hva er vitsen med å nå mye i løpet av en forelesning hvis ikke studentene lærer det?

Noe som gjør denne diskusjonen mangefasettert er at det ikke riktig er en målemetode for kvaliteten av en forelesning som alle er enige om. Studentevalueringer avvises av mange som noe som er mer påvirka av antallet vitser underviseren kommer med enn hvor godt læringsutbyttet er.

En av debattantene, "me" er særlig spissformulert, fritt oversatt :

Jeg har vært til stede på forelesningene til stjernelærerne. Jeg hadde fått dårlige evalueringer mange ganger på et av mine kurs, så jeg ville se hvor jeg gjorde ting galt. Jeg hadde lyst til å spy. Forelesningene var studiegrupper med en stand-up-komedier som spilte professorrollen.

litt senere i samme post

Hvis en professor underviser 40% av undervisningstida, bruker mye av tida til humor og så lar studentene diskutere resten av tiden burde han få sparken. Allikevel vil studentene hver gang si at det er den beste underviseren.

Det er nå til slutt forkjemperne for studentaktiv metode som får de siste innleggene i diskusjonen, det virker som om de har mer harde data bak seg.

At debattantene er anonyme gjør diskusjonen polarisert, noe jeg synes i denne sammenhengen egentlig gjør den ekstra interessant. Det kunne vært fryktelig spennende å se eksempler på hva de mener med studentaktivt og ikke studentaktivt, jeg kasta meg forsinka på i dag og spurte etter videoeksempler men får nok neppe noe svar. Hvor studentaktive forelesninger bør være blir et diskusjonstema til Kaffe i Kampala i månedene som kommer.

Sponsa undervisning?

2009-03-06T07:31:00.000-08:00

Det dukker opp nettsteder i Skandinavia som tilbyr gratis undervisningsmateriale på sider med reklame. Forelesning.no er et norsk matematikkeksempel, esykehus.dk er et dansk medisinksempel. Har ikke sett nøye på noen av dem ennå, men de er nok på betastadiet med store ambisjoner begge to.

Fra før er det mange undervisningsinstitusjoner og forlag som lager nettbasert undervisning på lukkede plattformer for sine studenter eller kunder. Og det finnes stadig mer åpent tilgjengelig, gratis undervisning, som youtubeeksempelet i en tidligere post Her er en tredje modell : Undervisninga er åpent tilgjengelig for alle, laget av folk som får lønna si fra andre steder, mens drift av portalen etter det jeg kan se må være reklamefinansiert.

Hva venter framover for oss som jobber litt med å lage nettbasert undervisningsopplegg? Hvilken modell kommer til å bli den store? For meg ligger lojaliteten og muligheten til å tjene litt på det i den lukkede modellen. Hjertet ligger i den åpne modellen. Og nå er jeg veldig nysgjerrig på den tredje modellen. Skal på helt frivillig basis være med i diskusjonen om hvordan www.esykehus.dk skal gjøres bedre i månedene som kommer.

Edubloggere og studenter, hva mener dere? Hva er best? Og hva er riktigst?

Michael Wesch

2009-02-21T08:54:00.000-08:00

Dette foredraget har jeg hørt på igjen og igjen de siste dagene. Weschs synspunkter er spennende, og dette er den mest interessante av youtubevideoene hans etter min mening. Her er det masse ideer å plukke med seg.

Fagfellevurdering

2009-02-07T13:22:00.000-08:00

Fagfellevurderingene av en forelesning jeg holdt om sykdommer i nervesystemet i oktober har nå kommet inn. Det har vært veldig nyttig for meg å lese gjennom dette og det har vært lett å gjennomføre.

Jeg tror fagfellevurdering av forelesning - gjennomført på en gjennomtenkt måte - kan heve kvaliteten på undervisning betraktelig. Har mange refleksjoner og ideer rundt modellen, og nå lurer jeg på hvor sånt bør publiseres i Norge i dag? Bør jeg bare legge alt ut på bloggen? Eller holde det hemmelig og spare det til et tidsskrift? I såfall hvilket tidsskrift? Ønsker meg veldig gjerne råd!

Youtubeforeleserne

2009-01-21T10:14:00.000-08:00

Jeg klarer ikke helt å la være å studere. En av de fineste opplevelsene i eksamenstida i år var å oppleve hvor nyttige forelesningene som ligger fritt ute på YouTube er. Et godt eksempel er Phil Holden som underviser i økonomi i Hellas og som dukker opp i vinduet under (det tar litt tid å laste)

(Takk til Ingunn for tips om embetit!)

Søk eventuelt på bruker pajholden på youtube. Jeg skrev til Holden og takka for videoene, han fortalte tilbake at han anbefalte alle å gjøre dette.. han har spilt inn filmene med familiens hjemmevideokamera og har egentlig ikke peiling på teknikk - opprinnelig var dette tenkt til hans egne studenter som støtte til den vanlige undervisninga. Nå har han tresifra antall seere per dag og synes det er kjempemotiverende med kommentarer fra studenter rundt om hele verden. I kommentarfeltene til videoene hans dukker det stadig opp studenter som forteller at han underviser mye bedre enn deres faste foreleser.

Hva er de viktige argumentene for og mot å bli youtubeforeleser?

Hvordan bør en god forelesning være?

2008-11-26T03:10:00.000-08:00

Studentene i førsteklassen på sykepleieutdanninga på Diakonhjemmet fikk utdelt ark med spørsmålet "Hvordan bør en god forelesning være" her i slutten av november. Jeg har forsøkt å samle opp kommentarene i en liten video. Her er ellers en ordtelling over hvilke lange ord som forekom ofte i svarene deres.

Spørsmål 23
Studentene 14
Oversiktlig 9
Pensum 8
Tavle 8
Støtteark 7
Engasjerende 6
Foreleser 5
Forklare 5
Forberedt 4
Inkluderende 4

Peer review av forelesninger?

2008-11-17T06:26:00.000-08:00

Ideen er enkel, og lett å gjennomføre : Man tar opp en forelesning, inkludert spørsmål og svar, og sender videofilen til kollegaer. Kollegaene gir kommentarer på det faglige innholdet og det pedagogisk opplegget. Avventer beskjed fra ledelsen på skolen, men regner med å pilotteste dette gjennom vinteren. Skriv gjerne en kommentar hvis du er interessert i å være med!

Skriften på veggen

2008-11-07T02:10:00.000-08:00

Henrik Vogt og jeg har et mini-innlegg i Tidsskriftet i dag om en liten undersøkelse vi gjorde på medisinstudiet i vår : Forelesningene våre medstudenter vurderer som de beste er de som bruker tavle som pedagogisk virkemiddel.

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1757413

Andre om forelesning

2008-10-16T08:01:00.001-07:00

Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri :
http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
Wyllers egen undervisningsmetode kan sees på
Filmutdrag fra Wyllers forelesning om delir
Dette er en metode jeg har latt meg inspirere mye av!

Om forelesninger

2008-10-16T07:36:00.000-07:00

Om gode og dårlige forelesninger
Etter å ha studert i syv år og undervist i tre år er temaet forelesningspedagogikk noe jeg har vært med på mange diskusjoner om. I videoen over presenterer jeg noen tanker kolleger og jeg har gjort oss om hvordan en god forelesning bør være, basert på erfaringer særlig fra medisinstudiet i Oslo.
Vil svært gjerne komme i kontakt med andre som mener noe om forelesningspedagogikk, både lærere og studenter, enige og uenige, kommenter!