#2b : Lukket på læringsplattform eller åpent på YouTube?

Når man først har laget undervisningsopplegg digitalt, som video, oppgavesett eller leksjoner er veien kort til å publisere materialet åpent på web så alle kan bruke det.

Er begeistra for ideene om at undervisning bør spres.

Inntrykket fra den virkelige universitets- og høyskoleverdenen omkring meg minner imidlertid mye om det David Wiley sier i et intervju, grovt oversatt : "I studentenes vanlige liv er informasjon tilgjengelig når den trengs, filer deles, og verden er mobil og sammenkoblet. Dagens kolleger på universitetene er derimot bundet, isolerte og lukkede." Idealet må være det Will Richardson for eksempel skriver om, å "bygge et læringsnettverk på nettet, og gjøre læringa så gjennomsiktig som mulig for dem rundt deg."
En vesentlig del av det bør være at vi som underviser legger ut vårt materiale åpent for bruk utenfor institusjonen vi jobber på og senere gjenbruk, kritikk og forbedring.

Jeg er nok blant de mest positive til dette, har etter hvert mye erfaring med produksjon av digitalt materiale og underviser i brede fag som mange må studere og som har en viss allmenn interesse. Allikevel har jeg ikke lyst til å legge ut egen undervisning åpent på web i storskala, i alle fall ikke ennå. Begrunnelsen er todelt.

For det første vil jeg være utrygg på konteksten. Noe som er laget for sykepleierstudenter i en kursplan der de også kommer til klasserommet, der de kan skrive med meg i forumet og der jeg kan oppklare uklarheter kan bli merkelig om det ligger på YouTube uten kontekst. Pasienter kan oppfatte en oversiktsforelesning om kreftsykdommer helt annerledes, for eksempel. Det føles litt utrygt at hvem som helst kan se det. Ikke minst er det den merkelige frykten for at en som kan stoffet mye bedre enn meg selv skal komme og slakte mine forenklinger. Også er det dette med jobb vs fritid.. Rollen som underviser er en ting, da tar man på seg en annen hatt, at venner, familie og kjente også potensielt skal kunne gå inn og se forelesningene en holder føles også litt merkelig.

Det andre handler om lojaliteten til institusjonene. Jeg har de siste åra fått litt lønn for å være med å lage undervisningsmateriale til internett. Grunnen til å gi meg lønn er at innholdet senere kan selges på en eller annen måte. Å parallelt gjøre tilsvarende materiale tilgjengelig gratis føles galt. Og så trengs kanskje institusjonens navn for at potensielle seere skal oppfatte det som kvalitetssikra?

Skjønt av og til blir man frista : I høst skrev jeg litt med
Phil Holden , som underviser i Hellas og legger ut tavlesnutter med gjennomgang av sentrale økonomipoenger på YouTube. Han starta med å spille inn noen for å hjelpe studentene sine, men lot dem ligge åpent for resten av verden også. Nå har han hatt over 200.000 seere, og elsker de små hyggelige meldingene i kommentarfeltet (3-10 pr dag) - og anbefaler andre sterkt å kaste seg ut i å lage undervisningsvideoer på YouTube. Nå er det jo også en stor forskjell på norsk og engelsk - på engelsk er det et kjempemarked, materiale lagt ut på norsk ville høyst sannsynlig fått svært få seere uansett.

Men om det hadde blitt litt blest rundt en liten posse som la ut assortert skandinavisk universitetsundervisning åpent på nett, som motiverte hverandre og kvalitetssikret litt.. det hadde da vært stilig.. håper noen går i gang med det, men har ikke lyst til å være førstemann ut..

Her er det mye jeg ikke har tenkt gjennom, og som alltid vil det være supert om noen har kommentarer eller forslag til videre lesning. Håper på å komme tilbake til de samme ideene om et års tid - kommer holdningene til å ha endra seg da tro?

#2a : Hvor åpen skal e-læreren være?

De neste to ukene skal jeg samle på synspunkter på i hvor stor grad en e-underviser bør gjøre materialet som lages tilgjengelig åpent på web.
Det er mange argumenter i omløp for å la det som lages holdes lukket, bare tilgjengelig for egne studenter innenfor en læringsplattform.

Samtidig er det mange argumenter for å gjøre materialet åpent tilgjengelig. Edupunk er et besnærende idesett, for eksempel framført av folk som @downes og @courosa . (Edupunk-illustrasjonen er fra Alec Couros flickersamling, med creative commons-lisens.)

Hva synes folk omkring meg, tro? Kommenter svært gjerne!

#1b E-post+

E-post er jo et medium som kan være både kjapt og langsomt. Ulike folk bruker det på ulike måter, og man venner seg fort til hva ulike motparter gjør. En slags fornuftig standardløsning for e-post kan kanskje være å rydde opp hele innboksen hver annen dag. Da kan man si fra om det man ikke kan eller vil svare på, og si fra når man kommer til å svare på det man trenger mer tid til.

Som Stephen Downes skriver i sin utmerkede framtidslæringsspådom har e-post økt i fart så mange har bortimot synkrone samtaler via e-post.






Downes inspirerte meg til en skisse som viser to vesentlige aspekter av kommunikasjonsteknologi - fart og åpenhet. Det er sannsynlig at jeg har sett noe likende før, men husker ikke hvor.. Jeg skisserer med X-akse og en Y-akse, og tegner noen sirkler for å vise hvordan ulike kommunikasjonsformer vanligvis brukes i miljøene jeg vanker i nå i 2009.



Telefon er lukket og man må jo svare med det samme om man vil svare. SMS er lukket, men man har litt mer tid på seg. E-post kan ha alle mulige hastigheter. Noen kan man snakke med i sms-fart med på e-post, hos andre tar det lengre tid.

Blogger er jo vidåpen på web og man kommuniserer over dager, twitter er like åpent men besnærende kjapt. Akkurat det er, som mange påpeker en interessant forskjell på Twitter og Facebook, fordi Twitter sender så smart ut av sida blir det et mye raskere og dermed mer fleksibelt medium.

Det er vanskelig å generalisere om Facebook foreløpig, men jeg føler det nå har festa seg som et medium med e-posthastighet, mens det så klart er mer åpent enn e-post. Facebook trenger rss og nyanseringsmuligheter!

Så forumer i ulike kurs eller miljøer : Det er en interessant mellomløsning som er mer åpen enn e-post og vel ideelt sett har samme hastighet som e-posten.


Når det gjelder lærere og studenters faglige kommunikasjon via internett tror jeg mye av den faglige kommunikasjonen med fordel kan flyttes fra e-post og over mot forumer og kanskje også blogger. Forum så resten av klassen får svare på det samme, blogg så resten av verden får svar på det samme. Hva mener du?

#1a Hvor fort skal man svare på e-post?

Hvor lang tid tar det vanligvis før du svar fra faglærer på e-post? spurte vi studentene våre i en evaluering for et par år siden. Svarene var veldig sprikende, fra noen timer til noen uker.

Neste spørsmål var hvor lang tid det burde ta før en fikk svar. Der var også variasjonen stor. Svært mange svarte en dag, andre svarte en uke. Medianverdien både for hvor lang tid det burde ta og hvor lang tid det faktisk tok var to dager.

(Jeg kommer i disse innleggene ikke til å komme med så mye presise tall og grafer, kanskje skal de spares til formidling i en annen kanal, og tenker det er ideene og diskusjonene som er det viktige)

Ukas tema : Hvor fort skal man som lærer svare på e-post fra studentene? Hva tenker dere? Gode ideer til hvordan dilemmaet kan løses?

#0 : elærer09

Den tekniske utviklinga de siste åra gir mange nye muligheter for lærere av alle slag. Selv har jeg jobba med ulike former for e-undervisning på en høgskole i tre år, og er den yngste i staben der. Dermed er jeg en av få undervisere i det miljøet som er oppvokst med datamaskiner og internett, mens de fleste av studentene våre hører til min generasjon.

Jeg kommer våren 09 til å lage en serie bloggposter om undervisning og teknikk. På mandager kommer jeg til å presentere litt fakta, ofte plukka ut fra evalueringer vi har gjort på høgskolen der jeg jobber. I løpet av uka håper jeg på mange kommentarer og tips i bloggen. Ofte kommer vi nok til å ta en Kaffe i Kampala-diskusjon over Skype om dilemmaet, og i mange av ukene har jeg også gode muligheter til å få diskutert temaet live.

Grunnen til at jeg har lyst til dette er at jeg føler meg omgitt av veldig mange e-kloke mennesker. Kolleger på ulike arbeidsplasser, foreldre, venner, studenter, twitterkontakter, Kaffe i Kampala- til sammen er dette en gruppe mennesker som kan komme med et usedvanlig godt svar på hva digital dannelse og god e-undervisning er.. håper mange av dere får lyst og tid til å bidra litt.

På fredagene blir det oppsummering : Jeg prøver å oppsummere gode ideer og komme med et forslag om hvordan dette kan gjøres i de ti åra som kommer, og å legge ut noen lenker jeg har blitt tipsa om i løpet av uka.

Forslag til bedre organisering? Skriv gjerne en kommentar under!

Delicious

Delicious er mitt favoritt-2.0-verktøy, endelig orden på alle de lenkene som før lå i tusen dokumenter og skriblet i marger.
Har hatt god erfaring med å legge en delicioustag inn i et kursopplegg på It's Learning som en lenkesamling. Veldig enkelt, bare å legge inn lenke til delicioustagsiden og si at den skal åpnes inne i It's Learning, og så være bevisst når man bruker den tagen. På den måten blir det veldig lett å holde lenkesamlinger veldig oppdaterte. Hvordan bruker andre 2.0-verktøy inne i læringsplattformene?

Hvor studentaktive bør forelesninger være?

Ble tipsa om en fascinerende diskusjon fra forrige måned mellom amerikanske undervisere i diskusjonsfeltet på en blogg.

Hele diskusjonen ligger på
http://bit.ly/Ju5j

Det handler blant annet om hvor studentaktive forelesninger bør være. Noen av debattantene mener at studentaktivitet er en uting, det gjør nivået lavere og fører til at man rekker gjennom mye mindre av pensum. Et svar kommer like etterpå.

Hva er vitsen med å nå mye i løpet av en forelesning hvis ikke studentene lærer det?

Noe som gjør denne diskusjonen mangefasettert er at det ikke riktig er en målemetode for kvaliteten av en forelesning som alle er enige om. Studentevalueringer avvises av mange som noe som er mer påvirka av antallet vitser underviseren kommer med enn hvor godt læringsutbyttet er.

En av debattantene, "me" er særlig spissformulert, fritt oversatt :

Jeg har vært til stede på forelesningene til stjernelærerne. Jeg hadde fått dårlige evalueringer mange ganger på et av mine kurs, så jeg ville se hvor jeg gjorde ting galt. Jeg hadde lyst til å spy. Forelesningene var studiegrupper med en stand-up-komedier som spilte professorrollen.

litt senere i samme post

Hvis en professor underviser 40% av undervisningstida, bruker mye av tida til humor og så lar studentene diskutere resten av tiden burde han få sparken. Allikevel vil studentene hver gang si at det er den beste underviseren.

Det er nå til slutt forkjemperne for studentaktiv metode som får de siste innleggene i diskusjonen, det virker som om de har mer harde data bak seg.

At debattantene er anonyme gjør diskusjonen polarisert, noe jeg synes i denne sammenhengen egentlig gjør den ekstra interessant. Det kunne vært fryktelig spennende å se eksempler på hva de mener med studentaktivt og ikke studentaktivt, jeg kasta meg forsinka på i dag og spurte etter videoeksempler men får nok neppe noe svar. Hvor studentaktive forelesninger bør være blir et diskusjonstema til Kaffe i Kampala i månedene som kommer.