onsdag 5. oktober 2011

Medisinsk undervisning på YouTube II


Jeg har begynt forsiktig å legge ut litt spinoff fra undervisning jeg holder andre steder på YouTube. Litt generell sykdomslære, litt enkel intro om indremedisinsk diagnostikk. Dette er ikke perfekte gjennomganger, men har fått et par tilbakemeldinger på at det er nyttig også for andre enn dem jeg egentlig underviser. Tar svært gjerne kritiske tilbakemeldinger på form eller innhold.

Ser dere gode årsaker til å ikke gjøre dette?

fredag 1. juli 2011

32 idéer fra EDMEDIA11



1. Google Bundles, for å samle mange RSSer i samme pakke. Bedre enn Yahoo Pipes?

2. Å autotvitre alle lysbildeark under en keynotepresentasjon

3. Vær oppmerksom på hva som blir din digitale hovedprofil på Google. Kanskje lage en side selv på About.me

4. Motemodell: Å la kurs være åpne, blande studenter som tar kurset for studiepoeng og andre interesserte fra internett, der den siste gruppen dukker opp på delene som interesserer dem

5. Google tar over for CVen

6. Brukernavnet på sosiale medier tar over for visittkortet

7. Du må ikke vente til du har doktorgrad med å bidra i akademia.

8. Hva er akademia og hva er en artikkel? Hvor har man faglig inflydelse i dag? Er åpne, sosiale medier like viktige som publikasjonene?

9. Ofte kan det være best å lære fra en relativt uerfaren som nettopp har lært det samme selv?

10. www.mendeley.com og www.methodspace som essensielle verktøy å være med på for unge forskere

11. Når du er kommet i en sterk nok posisjon til å tillate deg det: Nekt å gjøre peer review for lukkede tidsskrifter, nekt å publisere i lukkede tidsskrifter.

12. Studenter foretrekker kombinasjon av tekst og video (eller lyd) som feedback på skriveoppgaver de har gjort. Spesifikke kommentarer som tekst, oppsummering som video.

13. For at en nettside skal være tilgjengelig for blinde kan enkle ting hjelpe mye, for eksempel å bruke koder som skip nav i toppen av siden, så ikke alle menyene må leses opp før en kommer til innholdet

14. Det kan være lettere for de sjenerte studentene å nå fram til læreren i et diskusjonsfroum enn i et klasserom

15. Spørreskjemaer på internett har gjerne svært lav svarprosent, ofte ned på 10%

16. For å få flere svar bør spørreskjemaer på nett være konsise. Aldri mer enn 15 spørsmål, aldri mer enn ti minutter å fylle ut.

17. Å være litt personlig rundt spørreskjemaet kan hjelpe på mengden svar

18. Når en snakker om konstruktivisme kan en namedroppe Dewey, Piaget, Vygotsky, Papert og Jonassen

19. Det er lett å lage skjermopptak på www.screenr.com

20. For å holde styr på hva en bruker tiden på datamaskinen til er www.wakoopa.com og www.rescuetime.com nyttige verktøy: Som Runkeeper for arbeidstid.

21. En kan tvinge studenter til å kommentere de første to ukene, deretter begynner snøballen å rulle

22. Når et interessant kurs holdes åpent kan 90% av de besøkende på visse læringsobjekter i kursperioden komme fra utsiden

23. At så mange kommer inn fra utsiden kan sjokkere studentene. Det kan være et poeng å holde studentene i et lukket rom de første to ukene, fortelle dem hva som kommer til å skje.

24. Den virkelige verdien vil snart ligge i interaksjonen, ikke i presentasjon. Innhold finnes snart overalt.

25. Flere av de virkelige innovatørene har først fortalt ledelsen om hva de har gjort i seremonien der de får universitetets undervisningspris. Duval: Ikke spør om lov, spør om unnskyldning.

26. Med learning analytics kan du se hvor lang tid studenter har brukt på ulike aktiviteter. Det kan hjelpe til å identifisere aktiviteter som ikke fungerer, eller å identifisere studenter som har problemer

27. De store gutta fra tidsskriftene anbefaler en fot i åpen fagdiskusjon, en fot i tradisjonelle publikasjoner

28. Det finnes en del tidsskrifter som driver på uetisk vis: Ingen reelle lesere men svært dyr avgift for å publisere. De sender direkte invitasjon til ferske forskere i den tredje verden med invitasjon til å sende inn artikkel.

29. I rene nettbasertekurs i USA kan frafallsprosenten være enorm. Kanskje 20% blir igjen.

30. Det er ganske vanlig å be studenter blogge åpent. Det er også ganske vanlig å be studenter å blogge i læringsplattform. Mange studenter liker ikke å blogge, skriver bare hvis de blir tvunget til det.

31. Her er noen sentrale personer å følge på Twitter: @gconole @martinweller @gsiemens @erikduval @courosa

32. En one-liner: Don't limit a child to what you learnt yourself: She was born in another time.

tirsdag 28. juni 2011

ED-media 2011



Skal presentere i Lisboa i morgen, på konferansen #edmedia11
Tema er hvor de asynkrone, tekstbaserte diskusjonene i universitetskurs bør foregå: Ute på åpen web eller inne på læringsplattformen?

I dag har vi hørt forskere som Alec Couros og George Siemens som snakker varmt om åpen læring. Men i hvor stor grad er åpne diskusjoner egnet i de store høgskolekursene med uselekterte studentgrupper? I helsefagene er taushetsplikten en ekstra utfordring.

Kommer til å referere noen av linjene i diskusjonen i kommentarfeltet i morgen ettermiddag.

onsdag 15. juni 2011

Medisinsk undervisning på YouTube



Fra en av universitetsbyene våre kommer en rapport om et fenomen mange har ventet på: Studenter velger i utstrakt bruk å bruke forelesninger tilgjengelig på internett til repetisjon. Anbefaler å sjekke ut Doctor Najeeb sin tavleundervisning på YouTube.

Vil vi om noen år havne i en situasjon der mange studenter dropper de minst engasjerende forelesningene på timeplanen, og i stedet velger å se undervisning om samme tema fra dyktigere pedagoger på internett?

For studentene er noen fordeler åpenbare. Dette kan skape mye mer fleksibilitet i en travel timeplan. Dessuten kan det nok ofte gi mer læring per tidsenhet. Jeg ser jeg lærer klart mer av et kvarter Doctor Najeeb enn av et kvarter med en gjennomsnittlig PowerPoint-foreleser IRL.
Najeeb kan settes på pause for å diskutere med sidemann når det trengs. Jeg kan se passasjene jeg har mest bruk for å se flere ganger. Og den pedagogiske teknikken er ypperlig. At det foregår på engelsk er ikke noe stort problem.

Hvilke nisjer blir igjen til fakultetene i en situasjon der stadig flere superstjerneundervisere er tilgjengelige på YouTube?

fredag 10. juni 2011

Blended Learning

Artikkelen er sikkert godt kjent for flere av dere. Garrison og Kanuka (2004)
Leste den igjen i kveld og ble nok en gang imponert.

Blended Learning.
Ble det kombinert læring på norsk?

Uansett en artikkel det kunne vært interessant å kollokviere avsnitt for avsnitt kobla mot forholdene på norske universiteteter og høgskoler i dag.


http://www.mendeley.com/research/blended-learning-uncovering-its-transformative-potential-in-higher-education/#

mandag 7. februar 2011

1987, det samme gjelder nok fortsatt


God praksis i universitets- og høyskoleverdenen
1. Oppmuntrer til kontakt mellom studenter og undervisere
2. Utvikler samarbeid blant studentene
3. Oppmuntrer til aktiv læring
4. Gir feedback raskt
5. Hjelper til med disponering av studentens tid
6. Formidler høye forventninger
7. Respekterer ulike typer talenter og læringsstiler

Her er en fin tekst fra Chickering og Gamson basert på mange år med pedagogisk forskning.

Hvordan får vi til dette best i e-pedagogikken? Og særlig: Hvordan kan vi bruke e-pedagogikken når ganske praktiske fag skal læres?

torsdag 27. januar 2011

Bokmerker om internett og læring


Har flyttet hovedarkivet mitt av lenker fra Delicious til Diigo. I gang med å systematisere litt erfaringer rundt nettundervisning igjen: Planlagte kilder og det jeg leser for tiden legges under taggen 11nettlæring