Et undervisningsopplegg (3) Eksamensforelesning

En avsluttende forelesningsdag like før eksamen, når studentene er godt forberedt og har fått sett sammenhengene mellom teori og praksis. Innholdet er eksamensaktuelle temaer, mye av innholdet skal være ting de selv har ønsket gjennomgang av, for eksempel ønsker fra en spørsmålskasse på læringsplattformen. Det meste som blir sagt skal de ha hørt før. For å muntre opp, for å ankre inn temaer studentene nesten kan bruker jeg fargearkmetoden.

Tre budskap:

- Å oppmuntre til kontinuerlig læring også etter at studiet er ferdig: Dette skal du lese om, diskutere igjen når du begynner å jobbe. 

- Å bidra til å bekrefte ting studentene har lært i løpet av høsten: For eksempel med fargearkene. Se, dette kan du!

- Å vise noen flere sammenhenger mellom praksis og teori: Dette kan skje når du er ute i hjemmesykepleien neste sommer: Da kan du tenke sånn som dette skjemaet viser.

Fleksibel fagdiskusjon

Vi har en artikkel i Uniped nummer 3, 2012:
http://www.unipedtidsskrift.net/index.php/uniped/article/view/19898

Utdanning er i dag der musikk var for hundre år siden.

Leser June Breivik denne uken :

Sånn tror jeg også det vil bli innen utdanning: vi vil få noen superstjerner som mange vil oppleve virtuelt, noen få vil få anledning til å oppleve dem "live".  I tillegg vil det være en underskog av mer elller mindre profesjonelle tilbydere av utdanning, både i RL og virtuelt. Vi vil også få noen superinstitusjoner, slik vi har dominerende aktører innen musikk, og et rikt tilfang av "småtilbydere" og nisjeprodukter. 

http://junebre.blogspot.no/2012/12/change-is-coming.html

Et undervisningsopplegg (2) Introforelesning

I nettpedagogisk litteratur har jeg lest en del om teaching presence. Det dreier seg om følelsen en har når en engasjert og troverdig lærer kommer inn i rommet, dette bidrar antakelig bra til lysten til å lære.

Tror det er lettere å få fram denne følelsen når man ser nettforelesninger dersom det er en fast person man som student forholder seg til.  For meg er hovedbegrunnelsen for å ha en introforelesning ansikt til ansikt i et auditorium som en del av et undervisningsopplegg å forsøke å etablere en slags teaching presence. Det viktige er kanskje ikke hva som blir sagt eller lært, men hvordan stemningen er. 

Jeg ønsker i så stor grad som mulig å drive med aktiv læring i klasserommet. Vi trekker opp temaer studentene har et forhold til fra før, bruker i stor grad gruppesumming to og to for å mobilisere undring, snakker om generelle temaer og forsøker å lage oversikter. Samtidig selges undervisingsplanen inn: Dette kommer i uke 3, dette kommer i uke 7, dette er utover kjernepensum.

Undervisning live har noen fordeler sammenliknet med undervisning på internett: Det gir på sitt beste en spontanitet og energi som man sjelden får skapt på nett. På den annen side blir muligheten for å stoppe og reflektere mye dårligere, så en kombinasjon er kanskje bedre enn å gjøre alt live.

Et undervisningsopplegg: (1) Kortforelesninger

Fordi pensumstoffet kan være detaljrikt og vanskelig å komme inn i velger vi 3-4 kortforelesninger til hvert tema. Disse er ideelt sett omkring 20-30 minutter lange, bygget opp omkring en eller to figurer som gir oversikt over en sentral del av ukas pensum.
Disse er tenkt brukt helt i begynnelsen av uka, før studenten leser pensum, og kan sees igjen når studenten selv ønsker det; før eksamen eller i praksis. Kan startes og stoppes etter eget ønske.

Kortforelesningen forsøker å trekke opp tråden fra noe studentene kan noe om fra tidligere – fra fysiologi, fra hverdagsliv eller fra tidligere praksis. Den skal ikke gå i detalj: Målet er å gi oversikt, å vise generelle patologiske prinsipper, å vise den overordnede inndelingen blant vanlige sykdommer.

#nettgrupper12 : Noen fordeler, noen triks

Studentene vi underviser i dag har fra ungdomsårene blitt vant til å bruke asynkron, tekstbasert diskusjon: Sosiale medier som Facebook er mainstream.

En diskusjon som tekst får en annen dynamikk enn en diskusjon live, og kan være en god komplementær metode til den tradisjonelle undervisningen.

Noen fordeler med å bruke asynkron diskusjon i universitetskurs:
1. En kan selv velge når en vil gå inn og lese og svare, noe som gjør det lett å innpasse dem i et travelt ukesprogram for lærer eller studenter.
2. Det er mulig å bruke lang tid før en skriver svaret, så diskusjonene kanskje foregår på et dypere nivå
3. Det kan gi følelse av tilhørighet og motivere den som sitter og leser på egenhånd
4. Kontakten med foreleser kan gå fra en enveiskontakt på ett tidspunkt i den tradisjonelle forelesningene, til en mer kontinuerlig idéutveksling gjennom semesteret


De siste fem årene har jeg vært med på en del ulike eksperimenter med asynkrone, tekstbaserte forumer som en del av opplegget i høgskolekurs.

Noen teknikker for å vekke forumene til liv:
Å gjøre diskusjonene hverdagsnære, å rose, å spørre videre, å som lærer være svært aktivt til stede i startfasen - og å forsøke å reklamere litt for forumene når vi møtes ansikt til ansikt.

Hva gjør dere andre med forumer?

#nettgrupper12

Asynkron, fagsosial diskusjon over internett: Har lyst til å utveksle idéer med dere andre lærere som driver med sånt. 

På sitt beste virker det som en sterk metode. Motiverer til lesing, utløser plenumsdiskusjoner på høyt nivå.

Men kan være vanskelig å få katalysert til start. Krevende moderatorjobb. Og blir det lekegrind for de flinkeste i kullet?