Hvis man skal diskutere om et kurs er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå: Stian Håklev 1

Denne posten er klippet og limet fra ting Håklev sa på Skype. Tema er at åpne læringsressursers formål kan sorteres i fire hovedkategorier. Jeg gir ordet til Stian:

Kategori 1: Direkte bruk
Det første formålet med åpne læringsressurser kan være Direct Use, jeg som en uavhengig student som er interessert i kriminologi kan gå til websiden og finne alt jeg trenger; presentasjoner, ting som gir meg tilbakemelding, jeg finner noe veldig komplett og veldig designa på weben. Ressursene som virkelig er designa for uavhengige lærende krever veldig spesiell kompetanse blant de som skaper ressursen. Jeg bruker ofte Carnegie Mellons Open Learning Initiative som et eksempel.

Kategori 2: Gjenbruk
Det andre, noe man snakker mye om, Reuse, er at jeg som lærer kan gå og si at jeg trenger en video, jeg trenger en pdf, jeg trenger et eller annet for mitt kurs. Da er det ikke viktig om denne siden er komplett eller brukervennlig, for jeg har kunnskapen jeg trenger for å endre dem eller legge dem i en kontekst.
I stedet for at studenten går til den andre læringsressursen direkte så får studenten dem mediert av en person som kan putte ressursene i en pedagogisk kontekst og så videre. Og det kan også hende mediatoren ønsker å mashe opp, en pdf fra ulike steder, blander og lager noe nytt. Hvis det er tilfelle er det viktig at det har en åpen lisens, men også at det er filformater som er lette å redigere.

Kategori 3: Gjennomsiktighet
Å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer; Transparency, fra Mike Caulfield. At man nå for eksempel kan laste ned 500 gratis åpne lærebøker fra Indonesia og 300-400 lærebøker fra India må være veldig spennende for folk som forsker på sammenliknende utdanning, men også for vanlige lærere eller folk som er interesserte.

Kategori 4: Produksjonsprosessen
Da jeg kom til Kina og begynte å langsomt forstå hvordan prosjektet der fungerte kom jeg på at jeg måtte legge til en ny kategori. Jeg fant til slutt på et navn. Transformative Production, produksjonsprosessen i seg selv har en effekt på de som produserer. I dette tilfellet vil det være at det skaper en undervisningsgruppe, at du setter deg ned og reflekterer over kursmaterialet du har. Et av målene i Kina var at lærer skulle bli mer komfortabel med å bruke webverktøy så de senere kunne bruke det i egen undervisning. Jeg tror denne effekten er til stede i de fleste prosjekter.

For meg startet disse kategoriene med at jeg leste en blogg fra Mike Caulfield Han mente at åpne utdanningsressurser har forskjellige formål. Ett er det å lære direkte, et annet er transparency, bare å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer. Jeg hadde dette surklende i bakhodet en god stund, så gjorde jeg en presentasjon her i Toronto der jeg kom opp med tre.

Jeg så i Kina veldig mange artikler skrevet om Top Level Courses som ikke gjorde det spesifikt hvilke formål de evaluerte. Hvis man skal diskutere om noe er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå. Hvis TLC kritiseres for å være dårlige læringsressurser for uavhengige lærende, men det ikke var målet, blir det jo veldig forvirrende.

Kursproduksjon

De neste ukene har jeg gleden av å være med på å lage blended learning-kursopplegg i fysiologi og mikrobiologi. I dag har jeg forsøkt å skissere opp rammetankene. En del pedagogisk empiri viser så vidt jeg har forstått den at et godt kursopplegg både bør ha demonstrasjon, adaptasjon, interaksjon og refleksjon for at studentene kan lære noe så det sitter dypt og godt.

Tenker det kan være fint å drodle litt rundt rammene før man begynner å bestemme endelig hva som skal foregå på nett og hva som skal foregå i klasserom, hva lærer skal være involvert i og hva lærer ikke skal være involvert i. Innspill?