Å gå på konferanse hjemmefra

Våren 2009 har jeg for første gang prøvd å følge med på utdanningskonferanser hjemmefra. De norske "Dei gode døma" i Bergen og "NKUL" i Trondheim hadde en del spennende, innleggene ble streamet som video fritt tilgjengelig på internett og det var mulig å se videoene hjemme mens jeg passa barna og mulig å være med på litt av diskusjonen rundt via Twitter.

Den mest interessante konferansen jeg har hørt hittil i 2009 var imidlertid "DISC09" som utelukkende foregikk på internett : De seks innleggene på konferansen ble holdt av foredragsholdere som satt på sine egne kontorer ulike steder i verden, de 40 tilhørerne satt også hver for seg rundt i hele verden. Selv hentet jeg ned innleggene som lyd, kopierte dem til iPoden min og hørte dem innimellom andre gjøremål i løpet av en helg da Anne hadde vakt. Et innlegg under skruing på sykkel, et innlegg under legging av barn, et innlegg tidlig på morgenen før resten hadde stått opp. Rene internettkonferanser, som er miljøvennlige og ikke krever fravær fra familien kommer vi til å høre mer om i framtida!

DISC09-programmet, med mulighet til å høre innleggene i Elluminate

Kursproduksjon

De neste ukene har jeg gleden av å være med på å lage blended learning-kursopplegg i fysiologi og mikrobiologi. I dag har jeg forsøkt å skissere opp rammetankene. En del pedagogisk empiri viser så vidt jeg har forstått den at et godt kursopplegg både bør ha demonstrasjon, adaptasjon, interaksjon og refleksjon for at studentene kan lære noe så det sitter dypt og godt.

Tenker det kan være fint å drodle litt rundt rammene før man begynner å bestemme endelig hva som skal foregå på nett og hva som skal foregå i klasserom, hva lærer skal være involvert i og hva lærer ikke skal være involvert i. Innspill?

Mest inspirerende podcast 2009

Den mest inspirerende podcasten jeg har hørt til nå i år er EdTechPosse 5.3. EdTechPosse er generelt en meget spennende serie - en serie canadiske edubloggere møtes via Skype eller liknende en gang i måneden og diskuterer diverse temaer innenfor utdanning og teknologi.

5.3 er tatt opp på en pub under en konferanse og er veldig full av ideer. Har hørt den fire ganger nå og er enda langt fra lei. Det morsomste med konferanser er vel ofte den uformelle praten etter innleggene, da er det noen bord som er mer spennende enn andre - denne mikrofonen har stått på et meget spennende bord.

Lydkvaliteten derimot er til tider skrekkelig (bakgrunnsstøy og mobiltelefonbråk) så denne bør lyttes til i et stille rom.

Og som nevnt før : Jeg ønsker meg en norsk utdanningsteknologiposse!

(English summary : The most inspiring podcast I have heard in 2009 is EdTechPosse 5.3, although the sound quality makes it necessary to listen to it in a dark, silent room to get the points)
http://edtechposse.ca/?p=39

Det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, og vi trenger det ofte

Bakgrunn
Taggen #nettfaget på twitter var en fascinerende opplevelse i begynnelsen av mai. En elev, @cingt foreslår et nytt skolefag, en lærer i Kirkenes repeterer budskapet, en høyskolelærer i pappaperm foreslår en hashtag og i løpet av kvelden har debatten sust omkring mange temaer.

Ideen nettfaget inneholder mye av det som har blitt endra med den nye teknolologien, utgangspunktet er delvis at lærerne er for dårlige til noen sentrale framtidsferdigheter : Nettvett, informasjonskompetanse, søkevaner, infokritikk og samarbeid over nett. Disse temaene bør være viktige både i barneskolen, ungdomsskolen, videregående og på universitetet. Studieteknikk med ny teknologi er noe annet enn studieteknikk med gammel teknologi, som Atle Schaathun blant annet skriver fint om her.

Tanken om et eget fag ble fort avvist, mens et intensivkurs i starten av skoleåret fikk varmere mottakelse. Alle er enige om at temaene er viktige, men konsensus ble etter hvert at undervisning i digital kompetanse kanskje er best som en integrert del av de vanlige fagene.

Ideen fraktet litt videre
Jeg mener det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, vi trenger å jobbe så mye med disse metodene at vi blir trygge på å bruke det kreativt i undervisninga. Flere nevner i diskusjonene at skolene har et par opplæringsdager som fungerer fint.

La oss tenke enda litt videre : Hvorfor begrense det til enkeltskoler? Fordelen med nettbasert læring er nettopp at man kan lære og undervise uavhengig av tid og sted. Enorme onlinekurs som foregår verden over er gjennomført og fungerer faktisk, CCK08, ledet av Stephen Downes og George Siemens høsten 2008 er et fascinerende eksempel, rotete, men sannsynligvis med diger effekt.

Hva om alle norske lærere, fra barneskole til universitet hadde to uker til egen oppdatering en gang i løpet av november hvert år, litt på skift mens elevene hadde litt heldagsprøver og liknende? Hva om dette foregikk som blended learning, der læreren kunne være nøyaktig hvor han eller hun ville bortsett fra et par konferansedager, men ble testet ganske grundig i slutten av perioden?

Allmennmedisinerne har fornying av spesialiteten sin, det er ikke utenkelig at lærerne også skulle ha det - for å forbli lektor med nettstjerne må man ha en fersk eksamen.

Hva om denne perioden inneholdt en uke eget fag (kjemi for kjemikeren, økonomi for økonomilæreren) ledet av en av de beste underviserne i det faget i Norge (med blended learning kan de beste ha mange flere studenter), mens det også inneholdt noen fellestemaer - som nettfaget - og at hele pakken var så lystbetont og fleksibel at folk gjerne ville ha det. Kanskje fikk lektorer med nettstjerne to uker ekstra sommerferie.

Ideen er kanskje vill, men noe såpass kreativt, disruptivt og edupunkete ville kunne gi Norge et edb-forsprang. Mulig? Ja. Sannsynlig? Nei. Men det ville vært moro!

(som vanlig ønsker jeg meg veldig gjerne kommentarer)

#2b : Lukket på læringsplattform eller åpent på YouTube?

Når man først har laget undervisningsopplegg digitalt, som video, oppgavesett eller leksjoner er veien kort til å publisere materialet åpent på web så alle kan bruke det.

Er begeistra for ideene om at undervisning bør spres.

Inntrykket fra den virkelige universitets- og høyskoleverdenen omkring meg minner imidlertid mye om det David Wiley sier i et intervju, grovt oversatt : "I studentenes vanlige liv er informasjon tilgjengelig når den trengs, filer deles, og verden er mobil og sammenkoblet. Dagens kolleger på universitetene er derimot bundet, isolerte og lukkede." Idealet må være det Will Richardson for eksempel skriver om, å "bygge et læringsnettverk på nettet, og gjøre læringa så gjennomsiktig som mulig for dem rundt deg."
En vesentlig del av det bør være at vi som underviser legger ut vårt materiale åpent for bruk utenfor institusjonen vi jobber på og senere gjenbruk, kritikk og forbedring.

Jeg er nok blant de mest positive til dette, har etter hvert mye erfaring med produksjon av digitalt materiale og underviser i brede fag som mange må studere og som har en viss allmenn interesse. Allikevel har jeg ikke lyst til å legge ut egen undervisning åpent på web i storskala, i alle fall ikke ennå. Begrunnelsen er todelt.

For det første vil jeg være utrygg på konteksten. Noe som er laget for sykepleierstudenter i en kursplan der de også kommer til klasserommet, der de kan skrive med meg i forumet og der jeg kan oppklare uklarheter kan bli merkelig om det ligger på YouTube uten kontekst. Pasienter kan oppfatte en oversiktsforelesning om kreftsykdommer helt annerledes, for eksempel. Det føles litt utrygt at hvem som helst kan se det. Ikke minst er det den merkelige frykten for at en som kan stoffet mye bedre enn meg selv skal komme og slakte mine forenklinger. Også er det dette med jobb vs fritid.. Rollen som underviser er en ting, da tar man på seg en annen hatt, at venner, familie og kjente også potensielt skal kunne gå inn og se forelesningene en holder føles også litt merkelig.

Det andre handler om lojaliteten til institusjonene. Jeg har de siste åra fått litt lønn for å være med å lage undervisningsmateriale til internett. Grunnen til å gi meg lønn er at innholdet senere kan selges på en eller annen måte. Å parallelt gjøre tilsvarende materiale tilgjengelig gratis føles galt. Og så trengs kanskje institusjonens navn for at potensielle seere skal oppfatte det som kvalitetssikra?

Skjønt av og til blir man frista : I høst skrev jeg litt med
Phil Holden , som underviser i Hellas og legger ut tavlesnutter med gjennomgang av sentrale økonomipoenger på YouTube. Han starta med å spille inn noen for å hjelpe studentene sine, men lot dem ligge åpent for resten av verden også. Nå har han hatt over 200.000 seere, og elsker de små hyggelige meldingene i kommentarfeltet (3-10 pr dag) - og anbefaler andre sterkt å kaste seg ut i å lage undervisningsvideoer på YouTube. Nå er det jo også en stor forskjell på norsk og engelsk - på engelsk er det et kjempemarked, materiale lagt ut på norsk ville høyst sannsynlig fått svært få seere uansett.

Men om det hadde blitt litt blest rundt en liten posse som la ut assortert skandinavisk universitetsundervisning åpent på nett, som motiverte hverandre og kvalitetssikret litt.. det hadde da vært stilig.. håper noen går i gang med det, men har ikke lyst til å være førstemann ut..

Her er det mye jeg ikke har tenkt gjennom, og som alltid vil det være supert om noen har kommentarer eller forslag til videre lesning. Håper på å komme tilbake til de samme ideene om et års tid - kommer holdningene til å ha endra seg da tro?

#2a : Hvor åpen skal e-læreren være?

De neste to ukene skal jeg samle på synspunkter på i hvor stor grad en e-underviser bør gjøre materialet som lages tilgjengelig åpent på web.
Det er mange argumenter i omløp for å la det som lages holdes lukket, bare tilgjengelig for egne studenter innenfor en læringsplattform.

Samtidig er det mange argumenter for å gjøre materialet åpent tilgjengelig. Edupunk er et besnærende idesett, for eksempel framført av folk som @downes og @courosa . (Edupunk-illustrasjonen er fra Alec Couros flickersamling, med creative commons-lisens.)

Hva synes folk omkring meg, tro? Kommenter svært gjerne!

#1b E-post+

E-post er jo et medium som kan være både kjapt og langsomt. Ulike folk bruker det på ulike måter, og man venner seg fort til hva ulike motparter gjør. En slags fornuftig standardløsning for e-post kan kanskje være å rydde opp hele innboksen hver annen dag. Da kan man si fra om det man ikke kan eller vil svare på, og si fra når man kommer til å svare på det man trenger mer tid til.

Som Stephen Downes skriver i sin utmerkede framtidslæringsspådom har e-post økt i fart så mange har bortimot synkrone samtaler via e-post.






Downes inspirerte meg til en skisse som viser to vesentlige aspekter av kommunikasjonsteknologi - fart og åpenhet. Det er sannsynlig at jeg har sett noe likende før, men husker ikke hvor.. Jeg skisserer med X-akse og en Y-akse, og tegner noen sirkler for å vise hvordan ulike kommunikasjonsformer vanligvis brukes i miljøene jeg vanker i nå i 2009.



Telefon er lukket og man må jo svare med det samme om man vil svare. SMS er lukket, men man har litt mer tid på seg. E-post kan ha alle mulige hastigheter. Noen kan man snakke med i sms-fart med på e-post, hos andre tar det lengre tid.

Blogger er jo vidåpen på web og man kommuniserer over dager, twitter er like åpent men besnærende kjapt. Akkurat det er, som mange påpeker en interessant forskjell på Twitter og Facebook, fordi Twitter sender så smart ut av sida blir det et mye raskere og dermed mer fleksibelt medium.

Det er vanskelig å generalisere om Facebook foreløpig, men jeg føler det nå har festa seg som et medium med e-posthastighet, mens det så klart er mer åpent enn e-post. Facebook trenger rss og nyanseringsmuligheter!

Så forumer i ulike kurs eller miljøer : Det er en interessant mellomløsning som er mer åpen enn e-post og vel ideelt sett har samme hastighet som e-posten.


Når det gjelder lærere og studenters faglige kommunikasjon via internett tror jeg mye av den faglige kommunikasjonen med fordel kan flyttes fra e-post og over mot forumer og kanskje også blogger. Forum så resten av klassen får svare på det samme, blogg så resten av verden får svar på det samme. Hva mener du?