onsdag 15. juni 2011

Medisinsk undervisning på YouTube



Fra en av universitetsbyene våre kommer en rapport om et fenomen mange har ventet på: Studenter velger i utstrakt bruk å bruke forelesninger tilgjengelig på internett til repetisjon. Anbefaler å sjekke ut Doctor Najeeb sin tavleundervisning på YouTube.

Vil vi om noen år havne i en situasjon der mange studenter dropper de minst engasjerende forelesningene på timeplanen, og i stedet velger å se undervisning om samme tema fra dyktigere pedagoger på internett?

For studentene er noen fordeler åpenbare. Dette kan skape mye mer fleksibilitet i en travel timeplan. Dessuten kan det nok ofte gi mer læring per tidsenhet. Jeg ser jeg lærer klart mer av et kvarter Doctor Najeeb enn av et kvarter med en gjennomsnittlig PowerPoint-foreleser IRL.
Najeeb kan settes på pause for å diskutere med sidemann når det trengs. Jeg kan se passasjene jeg har mest bruk for å se flere ganger. Og den pedagogiske teknikken er ypperlig. At det foregår på engelsk er ikke noe stort problem.

Hvilke nisjer blir igjen til fakultetene i en situasjon der stadig flere superstjerneundervisere er tilgjengelige på YouTube?

fredag 10. juni 2011

Blended Learning

Artikkelen er sikkert godt kjent for flere av dere. Garrison og Kanuka (2004)
Leste den igjen i kveld og ble nok en gang imponert.

Blended Learning.
Ble det kombinert læring på norsk?

Uansett en artikkel det kunne vært interessant å kollokviere avsnitt for avsnitt kobla mot forholdene på norske universiteteter og høgskoler i dag.


http://www.mendeley.com/research/blended-learning-uncovering-its-transformative-potential-in-higher-education/#

mandag 7. februar 2011

1987, det samme gjelder nok fortsatt


God praksis i universitets- og høyskoleverdenen
1. Oppmuntrer til kontakt mellom studenter og undervisere
2. Utvikler samarbeid blant studentene
3. Oppmuntrer til aktiv læring
4. Gir feedback raskt
5. Hjelper til med disponering av studentens tid
6. Formidler høye forventninger
7. Respekterer ulike typer talenter og læringsstiler

Her er en fin tekst fra Chickering og Gamson basert på mange år med pedagogisk forskning.

Hvordan får vi til dette best i e-pedagogikken? Og særlig: Hvordan kan vi bruke e-pedagogikken når ganske praktiske fag skal læres?

torsdag 27. januar 2011

Bokmerker om internett og læring


Har flyttet hovedarkivet mitt av lenker fra Delicious til Diigo. I gang med å systematisere litt erfaringer rundt nettundervisning igjen: Planlagte kilder og det jeg leser for tiden legges under taggen 11nettlæring

mandag 24. januar 2011

Hvordan bør undervisning være?

Jeg tror nå:

1. Nett bør brukes til det som gjøres best på nett, auditoriet bør brukes til det som gjøres best i auditoriet

2. Studenter og undervisere bør ha levende arenaer for fag- og systemdiskusjoner både på nett og ansikt til ansikt

3. Underviseren bør ha planlagt strukturen nøye

4. Studentene bør få snakke eller være aktive selv rundt 40% av tiden i auditoriet, gjerne som nøye planlagt diskusjon to og to

5. Undervisningen bør så langt mulig være hverdagsnær

6. Videre forbedring av et undervisningsopplegg bør skje gjennom evaluering og påfølgende diskusjon mellom underviser og studenter ca hver andre gang et kurs undervises

7. Kurset bør ende i en eksamen uten kilder tilgjengelig, som ligger tett opp til det som er undervist og det studentene trenger i fremtidig jobb

mandag 20. desember 2010

Fagsosial diskusjon: Åpen eller lukket?




Vi har ofte hatt forumer på It’s Learning det blir fint tempo i. Sitter og teller litt i disse diskusjonene om dagen, og oppdager at det er en overraskende stor andel av studentene som deltar. 90-9-1-regelen blir av og til namedroppet når det gjelder generelle diskusjoner på internett: De fleste som leser i et forum holder seg i lurkerrollen, noen få skaper det meste av innholdet.
I forumene som ligger lukket, der bare klassen og lærerne er tilgjengelig, er det en annen dynamikk. På det beste går det an å snakke om 33-33-33-regelen: 33% lurker, 33% skriver av og til og 33% skriver ganske mye.

Hva er årsaken til at en så stor andel deltar inne i læringsplattformen?

lørdag 6. november 2010

Nesten alt de snakka om handla om prosessen : Stian Håklev 4

Fjerde og siste transkripsjon av skypeprat: Her er Stian om Top Level Courses.

I intervjuer med professorer som har fått kurs valgt ut som Top Level Courses har de på spørsmål om hva de har fått ut av dette snakka nesten bare om prosessen, og hvordan de produserte disse kursene, og veldig lite om effekten av å ha disse kursene online til slutt.
De har også en forkjærlighet for store prosjekter i Kina, hvor de virkelig satser, finner de beste eksemplene, gir dem penger, løfter dem fram for å være ledestjerner fra andre, det har de gjort helt fra oldtidshistorien.

Kina: Fagfellevurdering og evaluering av undervisninga
I 1985 begynte Kina å snuse på liberalisering både politisk, økonomisk og i utdanning, og det ble litt mer og mer frihet til å designe sine egne kurs og sine egne læreplaner. Nøyaktig på samme tid kommer dette fenomenet med evaluering av undervisninga. Det ble masse eksperimenter, folk som kom og lytta til timen, grupper med fagfellevurdering av læreplanen og så videre, som har utviklet seg fra den tid.
Her i nord-Amerika finnes det ikke noe liknende. Vi har Student Evaluation, men det tar folk ikke særlig seriøst, for ofte handler det mer om hvem som fikk gode karakterer og hvor mye lekser det var enn om det virkelig var en god forelesning.
Kineserne er vant til å evaluere på en veldig rigorøs måte kvaliteten på kurs, det at man kan forbedre det, de har grupper som underviser et kurs sammen og et kurs kan utvikles over 10-15 år, det er noe man stadig forbedrer, i stedet for å la en professor snakke om sin forskning, som er måten vi gjør det på, særlig på høyere nivå.

Tidobling av universitetssektoren
Og så hadde du denne utrolige utvidelsen av kinesisk høyere utdanning som startet i 1998, hvor du gikk fra 3 millioner til i dag ca 30 millioner studenter. Det er en helt ufattelig utvidelse i størrelse, da har du mye voksesmerter, og en av dem er: Kan man holde på eller forbedre kvaliteten når du har så mange lærere, professorer og så videre. Det er noe man tenker på mye mer bevisst tror jeg enn hos oss fordi systemet vårt er så stabilt. Jaja, man kan tweake litt her og der, men det går.. i Kina må man være veldig bevisst på det.
Det tredje er teknologi, de er veldig bevisst på mer teknologi, som de har pusha, at man skal bruke mer teknologi på universitetet. Alle disse trendene kom sammen.


Top Level Courses

I 2003 startet de Top Level Projects, de ønsker å velge de beste kursene i Kina. Det er en konkurranse på tre nivåer. Det laveste er på universitetsnivå, så er det på provinsnivå og så er det nasjonalt. Og du må gå fra den første til den andre. For å delta i konkurransen så må du legge ut en god del materiale på weben, fordi mye av dette, denne fagfellevurderinga skjer virtuelt. Det de vurderer er ikke hvor god websiden er, men hvor godt face-to-facekurset er gjenspeilet gjennom websiden.
Det som har vært en stor misforståelse innenfor OER-bevegelsen er at ett av sluttproduktene, websiden som har læreplan, PowerPoint og opptak fra forelesningen likner veldig på MIT OpenCourseWare, og det starta i samme tid, så mange tror det er inspirert av MIT og er samme greie. Det er det jeg forsøker å vise: Dette er noe helt annet.