Studentene vi underviser i dag har fra ungdomsårene blitt vant til å bruke asynkron, tekstbasert diskusjon: Sosiale medier som Facebook er mainstream.
En diskusjon som tekst får en annen dynamikk enn en diskusjon live, og kan være en god komplementær metode til den tradisjonelle undervisningen.
Noen fordeler med å bruke asynkron diskusjon i universitetskurs:
1. En kan selv velge når en vil gå inn og lese og svare, noe som gjør det lett å innpasse dem i et travelt ukesprogram for lærer eller studenter.
2. Det er mulig å bruke lang tid før en skriver svaret, så diskusjonene kanskje foregår på et dypere nivå
3. Det kan gi følelse av tilhørighet og motivere den som sitter og leser på egenhånd
4. Kontakten med foreleser kan gå fra en enveiskontakt på ett tidspunkt i den tradisjonelle forelesningene, til en mer kontinuerlig idéutveksling gjennom semesteret
De siste fem årene har jeg vært med på en del ulike eksperimenter med asynkrone, tekstbaserte forumer som en del av opplegget i høgskolekurs.
Noen teknikker for å vekke forumene til liv:
Å gjøre diskusjonene hverdagsnære, å rose, å spørre videre, å som lærer være svært aktivt til stede i startfasen - og å forsøke å reklamere litt for forumene når vi møtes ansikt til ansikt.
Hva gjør dere andre med forumer?
