I nettpedagogisk litteratur har jeg lest en del om teaching presence. Det dreier seg om følelsen en har når en engasjert og troverdig lærer kommer inn i rommet, dette bidrar antakelig bra til lysten til å lære.
Tror det er lettere å få fram denne følelsen når man ser nettforelesninger dersom det er en fast person man som student forholder seg til. For meg er hovedbegrunnelsen for å ha en introforelesning ansikt til ansikt i et auditorium som en del av et undervisningsopplegg å forsøke å etablere en slags teaching presence. Det viktige er kanskje ikke hva som blir sagt eller lært, men hvordan stemningen er.
Jeg ønsker i så stor grad som mulig å drive med aktiv læring i klasserommet. Vi trekker opp temaer studentene har et forhold til fra før, bruker i stor grad gruppesumming to og to for å mobilisere undring, snakker om generelle temaer og forsøker å lage oversikter. Samtidig selges undervisingsplanen inn: Dette kommer i uke 3, dette kommer i uke 7, dette er utover kjernepensum.
Undervisning live har noen fordeler sammenliknet med undervisning på internett: Det gir på sitt beste en spontanitet og energi som man sjelden får skapt på nett. På den annen side blir muligheten for å stoppe og reflektere mye dårligere, så en kombinasjon er kanskje bedre enn å gjøre alt live.
