De siste hektiske årene har vi forsøkt å tilpasse undervisningen (fortsatt en kombinasjon mellom nett og klasserom) til den teknologiske utviklingen, mens vi har skrevet alt for lite rapporter og refleksjoner om hva som ikke har fungert og hva som har fungert.
En modell jeg synes er lovende og som jeg kunne ha lyst til å bruke igjen ved et senere kurs er etterlesing: Vi spiller inn en 20 minutter lang film, estimert arbeidstid for studenten 60 minutter, der studenten får en serie spørsmål til et scenario. Studenten skal stoppe filmen ved hvert spørsmål.
Svarforslag til spørsmålene med litt kontekst kommer når studenten starter filmen igjen. Manuset vist over er ikke tilgjengelig for studentene, men viser hvordan vi tenker disposisjon; alt skal være referert til pensum og det som vises på tavla skal være nøye gjennomtenkt.
