God praksis i universitets- og høyskoleverdenen
1. Oppmuntrer til kontakt mellom studenter og undervisere
2. Utvikler samarbeid blant studentene
3. Oppmuntrer til aktiv læring
4. Gir feedback raskt
5. Hjelper til med disponering av studentens tid
6. Formidler høye forventninger
7. Respekterer ulike typer talenter og læringsstiler
Her er en fin tekst fra Chickering og Gamson basert på mange år med pedagogisk forskning.
Hvordan får vi til dette best i e-pedagogikken? Og særlig: Hvordan kan vi bruke e-pedagogikken når ganske praktiske fag skal læres?
9 kommentarer:
Kort og fint innlegg, og kort og fin artikkel i lenken! Det fikk meg til å tenke gjennom hvilke endringer jeg har gjort foran dette semesteret (mitt andre som nettlærer). Nettkurset mitt dettte semesteret bruker mange plattformer (ITL, wiki, studentblogger, Google Docs mm), og en god del av det er studentdrevne medier. De må blogge og kommentere hverandres innlegg som arbeidskrav i kurset. De må også svare på spørreundersøkelser for at jeg skal følge med på hva slags kompetanse de har. Jeg har prøvd å gå over fra svært detaljerte og sjeldne tilbakemeldinger til hyppige, mer personlige og kortfattede. Det ser ut som om det skaper tettere relasjoner mellom både meg og studentene. Om det blir mer læring er jeg mer usikker på. Men jeg ser at jeg har blitt flinkere til å lage kortere oppgaver med mer presis feedback.
Takk for hilsen Henning!
Løs idé: Henger vi igjen i noen tradisjonelle måter å gi tilbakemeldinger på som egentlig bygget på egenskaper ved mediene, ikke på student-underviser-forholdet?
Da en innsending skulle leveres på papir og kommenteres på papir måtte studenten møte opp et sted fysisk hver gang noe skulle leveres eller mottas, noe som kanskje gjorde det naturlig at hver enkeltbeskjed inneholdt en del tekst.
Å reise en halvtime med buss for å levere en lapp der det står "Takk for hyggelig kommentar" ville være litt pussig. Å skrive det i kommentarfeltet på en blogg er alminnelig.
Er tilbakemeldingene du gir også synlige for de andre studentene i samme klasse?
Hva tror du om sammenhengen mellom relasjonene student/lærer og læring?
De få kommentarene jeg fikk på papir som laveregradsstudent var svært korte, upersonlige og av og til uleselige. Lite nyttig, m.a.o. Så selv om det kan hende at det er noen mediespesifikke problemer, tror jeg problemet også ligger andre steder: Hvor godt har læreren klargjort læringsmålene for seg selv og studentene? Er det sammenheng mellom mål og vurderingsform? Kan studentene skille mellom aktiviteter og læringsutbytte? Flere vurderingsforskere skiller ofte mellom egoforsterkende og læringsforsterkende tilbakemeldinger. Vi trenger utvilsomt begge deler, så jeg prøver å dele dem i to: Offentlige og oppmuntrende kommentarer på studentenes blogginnlegg (som ligger på åpent nett), og mer kritiske faglig tilbakemeldinger på måloppnåelse som skjer privat.
Mediespesifikk: Har nok forlest meg på Clay Shirky sist uke.
Sammenheng mellom læringsmål og vurderingsform tror jeg også er vesentlig. Dessuten er det nok mange utdannelser der forbindelse videre fra vurderingsformen til yrket studentene skal ha gjerne kan gjøres veldig tydelig.
Egoforsterkende og læringsforsterkende høres ut som en fin inndeling.
Ros i plenum, kritikk i enerom!
Er det mulig å se eksempler på kommentarfelter i elevblogger noe sted, eller er de bare åpne for klassen?
Du kan jo lese kommentarene til de tre innleggene i denne bloggen: http://studentigjen.blogspot.com/
Innlegget "Litteratur i skolen" er et svar på denne oppgaven: https://docs.google.com/document/d/1rNOZHe8jAUqV4uyUcuVIUGull_MsqYdoo6Jg37pgJ7A/edit?hl=no#
P.S. Bloggeren blir sikkert glad om du legger igjen en kommentar også ;)
P.P.S.: Brukte artikkelen om undergraduate-undervisning på et treff for digitale lærere her på NTNU i dag. Den falt i god jord. Takk for tipset!
P.P.P.S: Går det an å sette inn pekere på en ryddigere måte i kommentarer slik du gjør? Må jeg bruke en HTML-kode?
Takk!
Nyttig å se.
Lenke i teksten: Går an å bruke enkle html-koder her, som a href=" osv.
Dette var en veldig fin og konkret liste. Jeg ser jeg gjør en del av dette i dag, mens jeg glipper på noe. Særlig dette med rask feedback er viktig. Digitale tester gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding, men jeg ser mer og mer at jeg må gi andre former for tilbakemelding (raskt). For eksempel står mange studenter fast med problemer, spør i forum, får svar, skriver fram og tilbake. Jeg har i det siste funnet ut at jeg kan enten:
1. Hjelpe dem der og da via fjernstyring over Skype, det tar 3 minutter å forklare når jeg ser skjermen deres
2. Lage en liten filmsnutt hvor jeg ikke bryr meg om kvaliteten, men laster opp på YouTube og deler ut lenken til vedkommende. Det tar 2 minutter å filme, 30 sek å redigere og publisering skjer i bakgrunnen.
Det lærere trenger, er faktisk i stor grad verktøykompetanse og å endre tankesettet. Vi gir tradisjonelt ikke noe særlig tilbakemelding, fordi det er tidkrevende, forutsetter fysisk tilstedeværelse og liknende. Alt dette er nå snudd på hodet (med Internett og nye verktøy).
Jeg stemmer derfor for å opprettholde mye av Martins liste (med gamle triks fra 1987) men å kle dem inn i en ny, moderne drakt!
Hvordan fjernstyrer du? Må studenten ha samme programvare som deg? Eller finnes det nettløsninger for slikt?
Verktøykompetanse ja!
Har dere tanker om metoder for hvordan erfarne undervisere med solide ferdigheter i fag og pedagogikk kan skaffe seg bedre verktøykompetanse?
Legg inn en kommentar