Et undervisningsopplegg (3) Eksamensforelesning

En avsluttende forelesningsdag like før eksamen, når studentene er godt forberedt og har fått sett sammenhengene mellom teori og praksis. Innholdet er eksamensaktuelle temaer, mye av innholdet skal være ting de selv har ønsket gjennomgang av, for eksempel ønsker fra en spørsmålskasse på læringsplattformen. Det meste som blir sagt skal de ha hørt før. For å muntre opp, for å ankre inn temaer studentene nesten kan bruker jeg fargearkmetoden.

Tre budskap:

- Å oppmuntre til kontinuerlig læring også etter at studiet er ferdig: Dette skal du lese om, diskutere igjen når du begynner å jobbe. 

- Å bidra til å bekrefte ting studentene har lært i løpet av høsten: For eksempel med fargearkene. Se, dette kan du!

- Å vise noen flere sammenhenger mellom praksis og teori: Dette kan skje når du er ute i hjemmesykepleien neste sommer: Da kan du tenke sånn som dette skjemaet viser.

Fleksibel fagdiskusjon

Vi har en artikkel i Uniped nummer 3, 2012:
http://www.unipedtidsskrift.net/index.php/uniped/article/view/19898

Utdanning er i dag der musikk var for hundre år siden.

Leser June Breivik denne uken :

Sånn tror jeg også det vil bli innen utdanning: vi vil få noen superstjerner som mange vil oppleve virtuelt, noen få vil få anledning til å oppleve dem "live".  I tillegg vil det være en underskog av mer elller mindre profesjonelle tilbydere av utdanning, både i RL og virtuelt. Vi vil også få noen superinstitusjoner, slik vi har dominerende aktører innen musikk, og et rikt tilfang av "småtilbydere" og nisjeprodukter. 

http://junebre.blogspot.no/2012/12/change-is-coming.html

Et undervisningsopplegg (2) Introforelesning

I nettpedagogisk litteratur har jeg lest en del om teaching presence. Det dreier seg om følelsen en har når en engasjert og troverdig lærer kommer inn i rommet, dette bidrar antakelig bra til lysten til å lære.

Tror det er lettere å få fram denne følelsen når man ser nettforelesninger dersom det er en fast person man som student forholder seg til.  For meg er hovedbegrunnelsen for å ha en introforelesning ansikt til ansikt i et auditorium som en del av et undervisningsopplegg å forsøke å etablere en slags teaching presence. Det viktige er kanskje ikke hva som blir sagt eller lært, men hvordan stemningen er. 

Jeg ønsker i så stor grad som mulig å drive med aktiv læring i klasserommet. Vi trekker opp temaer studentene har et forhold til fra før, bruker i stor grad gruppesumming to og to for å mobilisere undring, snakker om generelle temaer og forsøker å lage oversikter. Samtidig selges undervisingsplanen inn: Dette kommer i uke 3, dette kommer i uke 7, dette er utover kjernepensum.

Undervisning live har noen fordeler sammenliknet med undervisning på internett: Det gir på sitt beste en spontanitet og energi som man sjelden får skapt på nett. På den annen side blir muligheten for å stoppe og reflektere mye dårligere, så en kombinasjon er kanskje bedre enn å gjøre alt live.

Et undervisningsopplegg: (1) Kortforelesninger

Fordi pensumstoffet kan være detaljrikt og vanskelig å komme inn i velger vi 3-4 kortforelesninger til hvert tema. Disse er ideelt sett omkring 20-30 minutter lange, bygget opp omkring en eller to figurer som gir oversikt over en sentral del av ukas pensum.
Disse er tenkt brukt helt i begynnelsen av uka, før studenten leser pensum, og kan sees igjen når studenten selv ønsker det; før eksamen eller i praksis. Kan startes og stoppes etter eget ønske.

Kortforelesningen forsøker å trekke opp tråden fra noe studentene kan noe om fra tidligere – fra fysiologi, fra hverdagsliv eller fra tidligere praksis. Den skal ikke gå i detalj: Målet er å gi oversikt, å vise generelle patologiske prinsipper, å vise den overordnede inndelingen blant vanlige sykdommer.

#nettgrupper12 : Noen fordeler, noen triks

Studentene vi underviser i dag har fra ungdomsårene blitt vant til å bruke asynkron, tekstbasert diskusjon: Sosiale medier som Facebook er mainstream.

En diskusjon som tekst får en annen dynamikk enn en diskusjon live, og kan være en god komplementær metode til den tradisjonelle undervisningen.

Noen fordeler med å bruke asynkron diskusjon i universitetskurs:
1. En kan selv velge når en vil gå inn og lese og svare, noe som gjør det lett å innpasse dem i et travelt ukesprogram for lærer eller studenter.
2. Det er mulig å bruke lang tid før en skriver svaret, så diskusjonene kanskje foregår på et dypere nivå
3. Det kan gi følelse av tilhørighet og motivere den som sitter og leser på egenhånd
4. Kontakten med foreleser kan gå fra en enveiskontakt på ett tidspunkt i den tradisjonelle forelesningene, til en mer kontinuerlig idéutveksling gjennom semesteret


De siste fem årene har jeg vært med på en del ulike eksperimenter med asynkrone, tekstbaserte forumer som en del av opplegget i høgskolekurs.

Noen teknikker for å vekke forumene til liv:
Å gjøre diskusjonene hverdagsnære, å rose, å spørre videre, å som lærer være svært aktivt til stede i startfasen - og å forsøke å reklamere litt for forumene når vi møtes ansikt til ansikt.

Hva gjør dere andre med forumer?

#nettgrupper12

Asynkron, fagsosial diskusjon over internett: Har lyst til å utveksle idéer med dere andre lærere som driver med sånt. 

På sitt beste virker det som en sterk metode. Motiverer til lesing, utløser plenumsdiskusjoner på høyt nivå.

Men kan være vanskelig å få katalysert til start. Krevende moderatorjobb. Og blir det lekegrind for de flinkeste i kullet? 

Undervisningsteknologi, ny favoritt

Få ting gjør meg så rasende som når jeg kommer til et nymotens auditorium uten tavle! skriver Torgeir Bruun Wyller.

Er også i heiagjengen for tavler. Tavler presser underviseren til å holde et rolig nok tempo, der en må fokusere på det viktigste og tegne opp sammenhenger i takt med studentenes spørsmål.  Synes en tavle alltid bør finnes i et nytt auditorium; også fordi risikoen for tekniske feil er null så lenge en har med en pakke kritt og noen whiteboardtusjer i sekken.

En ny favoritt som kanskje er enda bedre enn tavla: Et godt dokumentkamera i taket. Ved å legge hvite ark på bordet under dokumentkameraet får en samme funksjon som en tavle, der tempoet presses ned. Noen fordeler med dokumentkameraet:

1: Når undervisningen skal tas opp blir kvaliteten bedre ved å ta opp fra dokumentkameraet enn om en filmer tavla
2: Muligheten til å bruke flere skrifttykkelser, til å ta med gjenstander under kamera
3: Det er enkelt å lagre alt som har vært på tavla ved å scanne arkene når en kommer hjem
4: Det er mulig å ha flere ark løpende parallelt, som å kunne sjonglere mellom tre tavler

Ny bok fra Laurillard

Ny bok fra Diana Laurillard, en av mine favorittpedagogikkforfattere: Teaching as a Design Science (2012). I posten i går.  Gleder meg.

Interaksjon

Terry Anderson er redaktør i IRRODL, holder ofte keynote på e-læringskonferanser og har skrevet mye interessant om e-læring.

Her holder han avslutningsleksjonen i Change11, et stort. åpent onlinekurs om e-læring. Ved å klikke inn i Blackboard via denne lenken kan du se det timelange opptaket. http://change.mooc.ca/week35.htm  Synes dette er severdig både når det gjelder

1. Innhold (hva gir kvalitet i et e-læringskurs?)
og
2. Form (hvordan involvere en stor gruppe under et webinar)

Laurillard igjen

"Careful planning of student workload, and the distribution of their time across different kinds of learning, does not often feature prominently in course design. This is worth doing even at the basic level of the balance across media forms, to clarify for both staff and students how the optimal balance is construed"

Dette er en øvelse det kan være vel anvendt tid å drive med, tror jeg. Hvordan ser kurset ditt ut sett fra studentens synsvinkel?
Er det vel balansert mellom steder der de forventes å lytte eller lese, steder der de skal løse problemer, steder der de kan utforske og steder der de kan reflektere?

Hva skal vi bruke auditoriene til?

Hva skal vi bruke auditoriene til? Har skrevet en liten tekst hos Tidsskriftet igjen, i forlengelsen av en god oppsummering fra Jan Helge Halleraker om monologforelesninger.

Hvordan bør standardmetoden for undervisning være nå etter at internett har kommet?

Jeg tror det finnes mange gode modeller der man kombinerer undervisningsformer ansikt til ansikt med ulike løsninger på nett, og at noe sånt kanskje bør bli den nye standardmodellen.