Hvor studentaktive bør forelesninger være?

Ble tipsa om en fascinerende diskusjon fra forrige måned mellom amerikanske undervisere i diskusjonsfeltet på en blogg.

Hele diskusjonen ligger på
http://bit.ly/Ju5j

Det handler blant annet om hvor studentaktive forelesninger bør være. Noen av debattantene mener at studentaktivitet er en uting, det gjør nivået lavere og fører til at man rekker gjennom mye mindre av pensum. Et svar kommer like etterpå.

Hva er vitsen med å nå mye i løpet av en forelesning hvis ikke studentene lærer det?

Noe som gjør denne diskusjonen mangefasettert er at det ikke riktig er en målemetode for kvaliteten av en forelesning som alle er enige om. Studentevalueringer avvises av mange som noe som er mer påvirka av antallet vitser underviseren kommer med enn hvor godt læringsutbyttet er.

En av debattantene, "me" er særlig spissformulert, fritt oversatt :

Jeg har vært til stede på forelesningene til stjernelærerne. Jeg hadde fått dårlige evalueringer mange ganger på et av mine kurs, så jeg ville se hvor jeg gjorde ting galt. Jeg hadde lyst til å spy. Forelesningene var studiegrupper med en stand-up-komedier som spilte professorrollen.

litt senere i samme post

Hvis en professor underviser 40% av undervisningstida, bruker mye av tida til humor og så lar studentene diskutere resten av tiden burde han få sparken. Allikevel vil studentene hver gang si at det er den beste underviseren.

Det er nå til slutt forkjemperne for studentaktiv metode som får de siste innleggene i diskusjonen, det virker som om de har mer harde data bak seg.

At debattantene er anonyme gjør diskusjonen polarisert, noe jeg synes i denne sammenhengen egentlig gjør den ekstra interessant. Det kunne vært fryktelig spennende å se eksempler på hva de mener med studentaktivt og ikke studentaktivt, jeg kasta meg forsinka på i dag og spurte etter videoeksempler men får nok neppe noe svar. Hvor studentaktive forelesninger bør være blir et diskusjonstema til Kaffe i Kampala i månedene som kommer.