Å forenkle

Lærebøker er ofte for lange og kompliserte til å passe til studentene som skal ta faget. Forfatterne kjenner faget sitt godt og vil at innholdet i boka de har skrevet skal være korrekt.

Resultatet av for kompliserte pensumbøker?
- Flesteparten av studentene leser et kortere kompendium i stedet for læreboka
- Eksamensbesvarelsene viser manglende oversikt og helhetsforståelse

Hvor forenkla bør undervisning være?
Hvor forenkla bør lærebøker være?

Etisk og kreativ!

Denne siste posten fra Maastricht inneholder noe av det jeg synes har vært essensen i keynotepresentasjonene her.

Vi lever i en verden der en stadig større del av jobbene krever høyere utdannelse, der arbeidere i gjennomsnitt skifter arbeidsoppgave 6-7 ganger i løpet av yrkeskarriere og dermed ofte trenger videreutdannelse. Stadig mer god informasjon blir tilgjengelig og en stadig større del av befolkninga dermed trenger god kompetanse på å vurdere, prosessere, bruke og videreutvikle informasjon.

Fra å utdanne eliter for 50 år siden utdanner universitetene nå en stor del av befolkninga. I sørlige deler av verden er den høyere utdanninga i mange land dominert av fjernlæring. Hvis vi skal videreutdannes 6-7 ganger på deler av livet der vi har familie og jobb og bor spredt rundt vil det trengs mer i nord også.

Pedagogikken ved e-læring kan ofte bedre enn pedagogikken ved tradisjonelle metoder : Smart e-læring som supplement til eller forbedring av tradisjonelle metoder kan gjøre studentene bedre til samarbeid, analyse og kritisk vurdering av informasjon. Imidlertid blir det fremhevet at mange at kvalitets-e-læring bruker minst like mye ressurser som tradisjonell undervisning. Det er ikke for å spare penger vi bør endre oss, men for å gi bedre pedagogikk, mer fleksibilitet og følge med samfunnet rundt oss.

For å få til dette trenger vi institusjoner som er mer kreative og fremtidsrettede enn dagens universiteter, som kan utdanne flere samtidig som kvaliteten holdes på topp. Det trengs universiteter i førersetet av samfunnsutviklinga, ikke universiteter som så vidt klarer å henge seg fast etter bussen.

Her på konferansen har ideen om et universitet som er etisk og kreativt gått igjen. Framtida trenger mennesker som er kreative, fleksible, internasjonaliserte og omstillingsdyktige, men samtidig har et solid fundament i verdier, familie og venner, og som tar et etisk, ikke et kommersielt standpunkt i de mange dilemmaene verden står overfor.

Det samme blir foreslått for institusjonene : Etisk, dyktig og framtidsretta. Der tenker jeg stadig på at Diakonhjemmet står godt plassert med ett ben solid plassert i verdiene og i alle fall et halvt ben i e-læringsverdenen.. å styrke det benet tror jeg er smart for å styrke seg til 2040. Takk om noen av dere har lest disse innleggene!

Et mulig forskningsområde

Denne formiddagen har jeg vært og hørt på en parallellsesjon med tre gode innlegg fra Norge, Sør-Afrika og New Zealand som tok for seg ulike sider av forumbruk - sett fra mange ulike vinklinger. For dette bør drøftes og forskes på bredt! Sosiologi, deskriptiv statistikk, pragmatisme, drøfting ut fra ulike e-læringstenkere.. (Garrison og Anderson er navn å søke opp)

De fulle artiklene til disse presentasjonene blir tilgjengelig neste uke.
I dette feltet tror jeg det er mye spennende forskning vi kan gjøre, der mange av de ulike kompetansene vi har i staben trengs.

Dette kan jeg også snakke om i timesvis når jeg kommer hjem :)

Verktøy for nettundervisning

Enten smågruppedirektemultimedia eller ferdiginnspilt?

Det er mye snakk om universitetenes framtid her, og der tror jeg Diakonhjemmet kan være fint plassert med et halvt ben i e-læringsverdenen. Det kan jeg snakke om i timesvis når jeg kommer hjem.

En mer hverdagsnær idé som begynner å bli sortert i hodet mitt nå er plassen til de ulike verktøyene for overføring av video og lyd. Hørte en svært interessant presentasjon fra Sverige og Finland for noen minutter siden.

De snakket om verktøy som dimdim og Elluminate, jeg tror uStream kan plasseres i samme kategori : Verktøy der en lærer kan kommunisere med mange, der studentene ser og hører læreren live og kan stille spørsmål via et chatrom. De konkluderte blant annet med at disse verktøyene fungerte fint teknisk, men at interaksjon i dem var uegnet pedagogisk når man underviste mange, og spesielt hvis noen var med live og noen fulgte med over nett, for mye fokus gikk vekk fra innholdet til å holde multitaskinga levende. Disse verktøyene har imidlertid en plass i mindre grupper, kanskje for samarbeid mellom lærere - skjønt der vil ofte Skype være en enklere og teknisk mer stabil løsning.

Jeg kunne ikke være mer enig, og foreslår en oppdeling som dette :

1. Ferdiginnspilt : Stream, leksjoner, podcast - Undervisning til mange bør lages på denne måten, det bør være interaksjon, men den bør være ferdigplanlagt av lærer - supplerende spørsmål kan tas i forumer.

2. Smågruppedirektemultimedia : Skype - Kan brukes en til en eller en til noen få. Dette kan vi bruke mer enn vi gjør i dag.

3. En-til-mange-multimedia : Dimdim/elluminate/ustream - Kanskje i små grupper, men jeg tror ikke det er noe vi skal satse på. Tapet av fleksibilitet ved at underviser skal undervise samtidig som elevene lærer er rett og slett for stort, samtidig som det er lite å vinne pedagogisk på interaksjonen og det er teknisk krevende for studentene og oss å få det til å fungere.

Jeg tror vi bør satse på 1 noen steder og 2 noen steder, men at 3 bør legges på is foreløpig. Har noen egne data fra en evaluering av 3 som støtter dette. Å utvide 1 med å ta opp forelesningene i klasserom kan kanskje være en ny ide?

Læringsobjekter i en sammenheng!

Da har jeg fått presentert artikkelen vår i en av de parallelle sesjonene : Gøy, men veldig utlada nå etterpå. Masse respons og spørsmål om vår modell fra dem i rommet :) Mer om det senere.

Dagens hverdagsrelevante idé :

Et generelt poeng jeg synes jeg har hørt mange ganger i dag er at læringsobjekter ikke må brukes ukritisk. Det er mye snakk om åpne utdanningsressurser, det som toppuniversitetene har gjort tilgjengelig av frie forelesninger for eksempel. Flere fra rundt om i verden presiserer at disse ikke bør brukes uten at det er noen kompetente nær studentene som adapterer det i en lokal sammenheng.

Det tror jeg er viktig i hverdagen vår også. Vi bør ikke tro at en leksjon eller en stream som er innspilt erstatter undervisning ansikt-til-ansikt, disse objektene må settes inn i en sammenheng, kanskje med forumbruk i ukene omkring, der studentene kan stille spørsmål, og ikke minst : Den som har relatert undervisning i klasserom bør nok kjenne leksjonene eller streamene godt og kunne utdype, nyansere materialet og relatere det til studentenes hverdag. Jeg tror streamer og leksjoner aldri bør settes opp på timeplanen uten et gjennomtenkt opplegg rundt.

Å gå på konferanse borte

Dette er den første av fire bloggposter fra ICDE 2009. Disse vil bli mer i reisebrevstil enn postene før og etter, er ment for mine gode kolleger på Diakonhjemmet, men har det interesse for andre vil det være supert!

1) Konferansen ser veldig spennende ut, her kommer det til å bli mange ideer å få med seg hjem, mye gøyal pauseprat og ikke minst en forståelse for hva folk driver med, hvilke av ideene våre som er originale og hvilke alle andre også er i gang med. I åpningstalene ble det blant annet snakka om åpent kursinnhold (se www.youtube.com/edu for eksempel) som noe som nylig har skjedd som kan endre mye. Dessuten er det mye fokus på det viktige forholdet nord/sør innen utdanning og masse folk fra Afrika og Asia til stede.

2) Kanskje har noen av dere lest Time Magazine om Twitter? Coversaken denne helga handler blant annet om Twitter på konferanser. Timeartikkel om Twitter. Jeg prøver å dra i gang en twitterfeed under konferansen, hvordan det går kan dere følge direkte på http://hashtags.org/tag/ICDE2009 Fellesprogrammet til konferansen blir forresten også sendt direkte på http://www.avacast.nl/icde2009/day1.php

3) Reise er utmattende og å reise fra distriktsnorge har vært overraskende vanskelig.. det går jo nesten ingen fly! Jeg lover meg selv å huske på det mer neste gang jeg er sammen med deltidsstudentene. Timeplanendringer like før må vi fortsette å unngå! Etter å ha reist fra halv seks lørdag morgen for å kunne nå til Maastricht innen klokka fire i dag er det nå herlig å avslutte dagen.

I morgen begynner det ordentlige programmet og jeg skal som lovt samle opp ideer som kan være relevante for hverdagen vår.

Å gå på konferanse hjemmefra

Våren 2009 har jeg for første gang prøvd å følge med på utdanningskonferanser hjemmefra. De norske "Dei gode døma" i Bergen og "NKUL" i Trondheim hadde en del spennende, innleggene ble streamet som video fritt tilgjengelig på internett og det var mulig å se videoene hjemme mens jeg passa barna og mulig å være med på litt av diskusjonen rundt via Twitter.

Den mest interessante konferansen jeg har hørt hittil i 2009 var imidlertid "DISC09" som utelukkende foregikk på internett : De seks innleggene på konferansen ble holdt av foredragsholdere som satt på sine egne kontorer ulike steder i verden, de 40 tilhørerne satt også hver for seg rundt i hele verden. Selv hentet jeg ned innleggene som lyd, kopierte dem til iPoden min og hørte dem innimellom andre gjøremål i løpet av en helg da Anne hadde vakt. Et innlegg under skruing på sykkel, et innlegg under legging av barn, et innlegg tidlig på morgenen før resten hadde stått opp. Rene internettkonferanser, som er miljøvennlige og ikke krever fravær fra familien kommer vi til å høre mer om i framtida!

DISC09-programmet, med mulighet til å høre innleggene i Elluminate