Tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart? Stian Håklev 3

Her er transkripsjon av Stians svar om forskjeller på underviserrollen i Amerika og Kina.

Professoren i nord-Amerika
I nord-Amerika er professoren en kunster som lager et mesterverk. Universitetet er en patron som støtter denne kunsten. Så ønsker man så klart av kunstneren skal produsere mesterverk som blir enda bedre.
Men man vil ikke ha en fokusgruppe for å finne ut hvilke mesterverk som passer best, eller enda verre, ha en komité som sitter og lager et mesterverk sammen, de fleste vil anta det ikke blir noe særlig til mesterverk som kommer ut av det. Det er noe litt magisk, noe man ikke helt kan fange i dette med kurset og læringen.
Og når jeg først hadde den metaforen så tenkte jeg at det forklarer mye av det jeg har observert. Jeg har hatt forelesning med ufattelig gode professorer, jeg har hatt undervisning med veldig dårlige professorer, men det er akkurat som det ikke er noe å gjøre med det.

Professoren i Kina
Jeg merket at diskusjonen i Kina er en helt annen, det betyr ikke at deres forelesninger er bedre eller dårligere om man måler dem akkurat i dag, men det er noe med det fokuset, hvor de hele tiden er mye mer interessert i å forbedre.
Det er et nøkkelord, tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart eller er det noe som bare er. Dette kom særlig fram når jeg snakket med professorene som hadde fått kurs utvalgt som TLC. Det var en professor som var veldig stolt av sitt kurs.. dette har blitt utviklet av min doctoral supervisor, jeg fører hennes legacy videre og.. de oppdaterer kurset hvert år, det er noe som stadig blir bedre. Da tenker man på professoren kanskje mer som en håndverker, en som er veldig god på det han gjør, men som ikke må kunne absolutt alt og kan forbedre seg, jobbe fram mot et mål.