I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen : Stian Håklev 2

Denne posten er også kryssklipping av saker Stian Håklev fortalte om på Skype forleden

Allerede på to uker har jeg hatt 600 mennesker som har lastet ned en av filene jeg la ut. Det er nok en del mer enn de som laster ned en vanlig masteroppgave. Det er mest fra nord-Amerika, mens Kina ligger på andre plass.

Dele opp idéene
Det er mange forskjellige aspekter i oppgaven, så jeg deler den opp litt: Her har vi en bloggentry som bare handler om de fire formålene, da kan man linke til den, da eksisterer det som en egen ting som man kan referere til. Det er litt det samme man gjør ved å publisere i fagtidsskrifter selvfølgelig, når man har skrevet en doktorgrad så prøver man å dele det opp og lage artikler. Det har jeg også lyst til å gjøre til en viss grad, men en del av dette er ting som ikke passer til artikler, og uansett tar det mer enn et år før de kommer ut, mens dette er mye raskere.

Mange filformater
Det er morsomt å se hva folk gjør med det, hvis jeg gir dem rtf og doc.. det tar ikke mer enn et par minutter, da gir du muligheten til at folk kan. Det er flere som har inspirert meg der, for eksempel Cory Doctorow nå har jo han selvsatt en mye større leserskare enn meg, men han legger ut sine bøker i flere formater, folk lager lydbøker, de oversetter det. Det er en ting at en bruker Creative Commons-lisens, det andre er å gi folk den tekniske muligheten til å gjenbruke.

Å skrive er jo ganske slitsomt og utfordrende, man vet ikke om man får det til sånn som man vil, men når du først har teksten ferdig er det morsomt å tenke på forskjellige måter å spre det. Jeg vil at folk skal lese meg, jeg vil at dette skal være nyttig for folk. I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen.

Offisielt skal oppgavene ligge på et dødt sted på weben
På universitetet i Toronto må alle master og doktorgradsstudenter legge ut oppgaven sin på noe som heter Tspace, sånn som Duo på Universitetet i Oslo. Det er en veldig strukturert byråkratisk prosess. Jeg har lastet opp oppgaven min, men den åpnes ikke til omverdenen før om et par måneder. Jeg synes det er flott at vi har det kravet, men der får man bare lov til å laste opp en pdf-fil, det er ingen trackbacks, ingen kommentarer, det er et helt dødt sted da, bare at det er på weben.

Du skulle sett hvor mye rare krav de har på Universitetet i Toronto til masteroppgaver: Sidetallet på første side i hvert kapittel skal være nederst i midten, mens på alle andre sider må det være øverst til høyre. Jeg lurer på hva slags rasjonalitet som ligger til grunn for det, men jeg brukte masse tid i Word for å prøve å få det her til å fungere.

Å åpne prosessen
Å åpne opp prosessen i større grad er noe jeg tenker å gjøre når jeg begynner på doktorgrad. Cormac Lawler, som skriver oppgave om Wikiversity har en wiki hvor han skriver alle notatene sine, all bibliografien, hver gang han har møte med sin veileder legger han til referat der, og da kan veilederen legge til ting som ikke ble nevnt i referatet.

Å åpne diskusjonen i etterkant
Jeg har lyst til å få denne oppgaven oversatt til kinesisk også. Jeg snakker kinesisk, men hvis du gir meg en masteroppgave på kinesisk vil det være et flere uker langt prosjekt å lese den, men dersom du gir meg noe på engelsk kan jeg bla gjennom det. Jeg vil veldig gjerne at folk i Kina leser den og gjerne kritiserer den, at det blir en del av en konversasjon som er pågående, i stedet for at det er noe vi i vesten diskuterer og ikke har noen effekt på det som skjer i Kina.

Hvis man skal diskutere om et kurs er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå: Stian Håklev 1

Denne posten er klippet og limet fra ting Håklev sa på Skype. Tema er at åpne læringsressursers formål kan sorteres i fire hovedkategorier. Jeg gir ordet til Stian:

Kategori 1: Direkte bruk
Det første formålet med åpne læringsressurser kan være Direct Use, jeg som en uavhengig student som er interessert i kriminologi kan gå til websiden og finne alt jeg trenger; presentasjoner, ting som gir meg tilbakemelding, jeg finner noe veldig komplett og veldig designa på weben. Ressursene som virkelig er designa for uavhengige lærende krever veldig spesiell kompetanse blant de som skaper ressursen. Jeg bruker ofte Carnegie Mellons Open Learning Initiative som et eksempel.

Kategori 2: Gjenbruk
Det andre, noe man snakker mye om, Reuse, er at jeg som lærer kan gå og si at jeg trenger en video, jeg trenger en pdf, jeg trenger et eller annet for mitt kurs. Da er det ikke viktig om denne siden er komplett eller brukervennlig, for jeg har kunnskapen jeg trenger for å endre dem eller legge dem i en kontekst.
I stedet for at studenten går til den andre læringsressursen direkte så får studenten dem mediert av en person som kan putte ressursene i en pedagogisk kontekst og så videre. Og det kan også hende mediatoren ønsker å mashe opp, en pdf fra ulike steder, blander og lager noe nytt. Hvis det er tilfelle er det viktig at det har en åpen lisens, men også at det er filformater som er lette å redigere.

Kategori 3: Gjennomsiktighet
Å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer; Transparency, fra Mike Caulfield. At man nå for eksempel kan laste ned 500 gratis åpne lærebøker fra Indonesia og 300-400 lærebøker fra India må være veldig spennende for folk som forsker på sammenliknende utdanning, men også for vanlige lærere eller folk som er interesserte.

Kategori 4: Produksjonsprosessen
Da jeg kom til Kina og begynte å langsomt forstå hvordan prosjektet der fungerte kom jeg på at jeg måtte legge til en ny kategori. Jeg fant til slutt på et navn. Transformative Production, produksjonsprosessen i seg selv har en effekt på de som produserer. I dette tilfellet vil det være at det skaper en undervisningsgruppe, at du setter deg ned og reflekterer over kursmaterialet du har. Et av målene i Kina var at lærer skulle bli mer komfortabel med å bruke webverktøy så de senere kunne bruke det i egen undervisning. Jeg tror denne effekten er til stede i de fleste prosjekter.

For meg startet disse kategoriene med at jeg leste en blogg fra Mike Caulfield Han mente at åpne utdanningsressurser har forskjellige formål. Ett er det å lære direkte, et annet er transparency, bare å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer. Jeg hadde dette surklende i bakhodet en god stund, så gjorde jeg en presentasjon her i Toronto der jeg kom opp med tre.

Jeg så i Kina veldig mange artikler skrevet om Top Level Courses som ikke gjorde det spesifikt hvilke formål de evaluerte. Hvis man skal diskutere om noe er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå. Hvis TLC kritiseres for å være dårlige læringsressurser for uavhengige lærende, men det ikke var målet, blir det jo veldig forvirrende.

Skypeprat 01: Stian Håklev

En favoritt blant e-læringstenkerne jeg har møtt på internett er omtrent på min egen alder, fra Norge, men bosatt i Canada og med sterk tilknytning til Kina. Han er en av grunnleggerne av P2PU, og er på hjemmebane på internett.



Temaet i denne samtalen er åpne utdanningsressurser. Håklev har nettopp skrevet ferdig masteroppgave om Top Level Courses i Kina. Samtalen er transkribert her på Google Docs, og jeg plukker ut noen temaer jeg poster som fire innlegg her på bloggen nå i oktober.


Du finner blant annet Stian som
www.twitter.com/houshuang
og på bloggen
Random Stuff that Matters