Denne posten er klippet og limet fra ting Håklev sa på Skype. Tema er at åpne læringsressursers formål kan sorteres i fire hovedkategorier. Jeg gir ordet til Stian:
Kategori 1: Direkte bruk
Det første formålet med åpne læringsressurser kan være Direct Use, jeg som en uavhengig student som er interessert i kriminologi kan gå til websiden og finne alt jeg trenger; presentasjoner, ting som gir meg tilbakemelding, jeg finner noe veldig komplett og veldig designa på weben. Ressursene som virkelig er designa for uavhengige lærende krever veldig spesiell kompetanse blant de som skaper ressursen. Jeg bruker ofte Carnegie Mellons Open Learning Initiative som et eksempel.
Kategori 2: Gjenbruk
Det andre, noe man snakker mye om, Reuse, er at jeg som lærer kan gå og si at jeg trenger en video, jeg trenger en pdf, jeg trenger et eller annet for mitt kurs. Da er det ikke viktig om denne siden er komplett eller brukervennlig, for jeg har kunnskapen jeg trenger for å endre dem eller legge dem i en kontekst.
I stedet for at studenten går til den andre læringsressursen direkte så får studenten dem mediert av en person som kan putte ressursene i en pedagogisk kontekst og så videre. Og det kan også hende mediatoren ønsker å mashe opp, en pdf fra ulike steder, blander og lager noe nytt. Hvis det er tilfelle er det viktig at det har en åpen lisens, men også at det er filformater som er lette å redigere.
Kategori 3: Gjennomsiktighet
Å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer; Transparency, fra Mike Caulfield. At man nå for eksempel kan laste ned 500 gratis åpne lærebøker fra Indonesia og 300-400 lærebøker fra India må være veldig spennende for folk som forsker på sammenliknende utdanning, men også for vanlige lærere eller folk som er interesserte.
Kategori 4: Produksjonsprosessen
Da jeg kom til Kina og begynte å langsomt forstå hvordan prosjektet der fungerte kom jeg på at jeg måtte legge til en ny kategori. Jeg fant til slutt på et navn. Transformative Production, produksjonsprosessen i seg selv har en effekt på de som produserer. I dette tilfellet vil det være at det skaper en undervisningsgruppe, at du setter deg ned og reflekterer over kursmaterialet du har. Et av målene i Kina var at lærer skulle bli mer komfortabel med å bruke webverktøy så de senere kunne bruke det i egen undervisning. Jeg tror denne effekten er til stede i de fleste prosjekter.
For meg startet disse kategoriene med at jeg leste en blogg fra Mike Caulfield Han mente at åpne utdanningsressurser har forskjellige formål. Ett er det å lære direkte, et annet er transparency, bare å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer. Jeg hadde dette surklende i bakhodet en god stund, så gjorde jeg en presentasjon her i Toronto der jeg kom opp med tre.
Jeg så i Kina veldig mange artikler skrevet om Top Level Courses som ikke gjorde det spesifikt hvilke formål de evaluerte. Hvis man skal diskutere om noe er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå. Hvis TLC kritiseres for å være dårlige læringsressurser for uavhengige lærende, men det ikke var målet, blir det jo veldig forvirrende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Så er det Martin som har ordet igjen:
Hva er formålet med mine egne tilløp til åpne, egneproduserte nettressurser?
Det jeg har lagt ut har som regel hørt til Stians kategori 3 Gjennomsiktighet, som illustrasjon på hva vi driver med, men plutselig i høst hørte jeg om studenter som hadde brukt det direkte – kategori 1.
Dette fikk jeg med meg fordi en lærer på en annen høgskole kom og spurte meg om lov til å gjenbruke –kategori 2.
Og her var det jo et dilemma: Det er problematisk om andre skoler gratis gjenbruker innholdet som en annen oppdragsgiver har betalt for. Etter å ha lest gjennom kontraktene jeg tidligere hadde tegnet valgte jeg å fjerne materialet raskt fra nett.
For meg som har undervisning som en bijobb er det ikke noen krise om jeg mister undervisningsinntekten, men jeg skjønner at den som driver som underviser på fulltid vil være skeptisk til å levere ut undervisningsmateriale gratis.
Hva tenker dere om grenselandet mellom kommersielle aktører og åpent materiale?
Hvordan kan vi stimulere undervisere, høgskoler og universiteter i Norge til å dele mer materiale?
Hei Martin, tusen takk for at du vil starte denne diskusjonen, hadde vært morsomt å se om vi fikk flere med. Dere kan forresten lese originalutdrag fra oppgaven min der jeg forteller om de fire formålene her: http://reganmian.net/blog/2010/09/17/categorizing-oer-based-on-four-purposes/
Morsomt å høre Martin bruke dette rammeverket til å reflektere over sine egne handlinger, det er mye av poenget - at det gjør oss mer bevisst på hva vi faktisk prøver å oppnå, og i såfall, hvordan vi bør gjøre ting for best mulig å oppnå det.
Dette med penger er interessant. Personlig syntes jeg faktisk det er helt uproblematisk om "andre skoler gratis gjenbruker innholdet som en annen oppdragsgiver har betalt for" - faktisk er dette noe som bør tilstrebes. I de fleste tilfeller i Norge jobber man jo faktisk for det offentlige, og den "andre skolen" får sannsynligvis også midler fra det offentlige...
Og selv om det ikke skulle være tilfelle - du fikk betalt for å produsere noe som skulle bli brukt i en spesiell setting, noe du gjorde. Om andre også kunne nyttigjøre seg av det, ser jeg bare som et gode. Det eneste måtte være om skolen faktisk selger læremidler, som dine gratis midler kunne konkurrere med. Vanligvis er det ikke tilfelle, men det kan jo være det.
I Nord-Amerika tilhører åndsverk som blir produsert som ansatt nesten alltid oppdragsgiver, men det er et unntak for akademisk ansatte - copyright for materialet du produserer til undervisningen, tilhører deg. Vet ikke hvordan dette gjøres i Norge. Men dette betyr i allefall i Nord-Amerika at du som akademisk ansatt har full mulighet til å velge å legge ut materiale fritt på nett - eller prøve å selge det.
I Norge tilhører undervisningsmateriell i hovedregel personen ikke lærestedet vedkommende er ansatt (åvl §1) med mindre annet er avtalt i arbeidsforholdet. Det univeristets og høgskolelærere står derfor fritt til å gi bort (eller sitte å ruge på for seg sjæl) alt de lager. I praksis er det få fornuftige grunner til at universitetslærere skal hemmeligholde undervisningsopplegg, eller gjemme dem vekk bak en LMS-passordvegg. Beste eksempelet på slik politikk er OpenCourceWare lansert av MIT i USA. Her ble det offisiell policy å dele alle undervisningsmateriell på nett med alle. Dette har ført til at tusenvis av universiteter i et stort antall land lærer av hverandre. Fri forskning har jo som grunnprinsipp at forskere deler forskningsresultater med hverandre (gjennom forskningstidsskrift), men det har av publiseringsøkonomiske grunner ikke vært et tilsvarende prinsipp om å dele undervisningsopplegg mellom lærere. Samfunnsøkonomisk og faglig hadde det vært et stort fremskritt om lærere kunne gjenbruke undervisningsopplegg laget av andre i stedet for å måtte begynne fra scratch eller hele tiden (eller alltid måtte bruke et kjøpt et uten å kunne modifisere/forbedre det)
Takk Stian og Harald! Dette betyr altså at det jeg har laget for en høgskole kan jeg fritt legge ut.
Oppdragene jeg har hatt for forlag og en kommersiell tilbyder av kurs, der det er spesifikt regulert i kontrakten at det bare er til dem kan jeg ikke dele.
Dette betyr allikevel at det er en god del innhold jeg sitter og ruger på som godt kan slippes ut på internett..
1: har dere forslag til hvilke formater jeg og andre undervisere i samme situasjon bør velge?
2: Ser neste problem komme opp: Mye av undervisningsmaterialet brukt internt til nå inneholder bilder funnet via images.google.com, der jeg ikke aner hvordan rettighetsforholdene er. Hvordan bør jeg forholde meg til det?
Veldig enig i idéen om fri undervisning.
3: Tror dere vi som er en slags freelance innholdsprodusenter til høgskolesektoren risikerer å kutte over grenen vi selv sitter på om vi lemper ut innhold fritt?
Du kan jo teste ut om dette flunkende nye nettstedet gir svar på spørsmålene:
norgesuniversitetet.no/delrett
Format? Hvis lisensen tillater, legg ut mest mulig som (sosiale) nettsider, dvs:
ikke .doc / docx, men wikisider, facebookside (sic) , goodledocs, eller redigerbare nettsider
ikke .xls, men googleregneark eller tabeller
ikke powerpoint men slideshare
Lyd som mp3
Bilder som jpg/png, eller last opp på Flickr e.lign
Film på Youtube eller tilsvarende, eller som mp4-fil
For teknologer: kvalitet.iktsenteret.no
Bilder funnet på nettet kan brukes privat, men ikke gjenbrukes på nett for hele verden (/en klasse) med mindre bildet har fått en fribrukslisens (CC eller GPL)
Bra sted å finne bilder som kan brukes fritt er Wikimedia Commons eller Flickrs bildesøk filtrert på lisens
Når det gjelder hvor du bør legge ut materiale, er det jo et par faktorer. Det ene er "finnbarhet" - det er en fordel om du legger det ut et sted der folk lett kan finne det (selv om Google er utrolig)... er det engelskspråklig materiale kan steder som Connexions eller Wikieducator være bra. For norskspråklig er jeg ikke helt sikker.
Det andre momentet er hvor brukbare formatene er. Det er viktig at folk har mulighet til å redigere filene, så legg helst ut XLS, DOC, PPT etc i stedenfor PDF og liknende. HTML er ofte genialt, det er veldig lett å se (uten å måtte laste ned og starte et program), redigerbart, søkbart av Google etc. Det løser et annet av problemene dine, med disse bildene - om du kun lenker til bildene gjør du jo ikke noe feil. Vet ikke helt hva loven sier om hotlinking, altså at du inkluderer bildene på siden med img src... Selv syntes jeg det er greit - det du egentlig gjør er å si til nettleseren - gå og hent dette bildet, og vis det fram - og om bildeeieren ikke vil at det skal være mulig, kan de jo lett stoppe hotlinking...
Stian
Harald, takk for konkrete råd om filformatene, og steder å finne bilder til de neste undervisningsøktene.
Kommer i alle fall til å dele undervisning jeg lager fra og med februar, må se om jeg ikke kan få flikka litt på backkatalogen så en del av det kan legges ut som html også.
Neste spørsmål er som Stian er inne på hvor: Har vi noe norsk eller skandinavisk fellessted for å legge ut sånt? (google løser kanskje uansett problemet?)
Så fortsetter jeg med å lufte bekymringer:
1) Mange av videofilene jeg har på harddisken eller på nett via obskure lenker inneholder kommentarer fra studentene som satt i salen. Jeg husker ikke hvor nøye jeg sa til dem at jeg tok opp. Kanskje sa jeg bare at jeg tok opp for min egen læring, for å se på det med kolleger. Hva sier dere om etikken rundt å legge ut opptak der studenter er med som lyd?
2) Hvilken verdi har egentlig læringsobjekter uten den vanlige konteksten?
Mye av det jeg gjør i undervisning er dialog, referanser til praksisperioder, pasienthistorier som skal holdes langt vekk fra nett med tanke på taushetsplikten. Nett og live henger tett sammen.
Er enkeltobjekter- og tekster uten disse sentrale delene nyttige for noen?
Legg inn en kommentar