Fagsosial diskusjon: Åpen eller lukket?

Vi har ofte hatt forumer på It’s Learning det blir fint tempo i. Sitter og teller litt i disse diskusjonene om dagen, og oppdager at det er en overraskende stor andel av studentene som deltar. 90-9-1-regelen blir av og til namedroppet når det gjelder generelle diskusjoner på internett: De fleste som leser i et forum holder seg i lurkerrollen, noen få skaper det meste av innholdet.
I forumene som ligger lukket, der bare klassen og lærerne er tilgjengelig, er det en annen dynamikk. På det beste går det an å snakke om 33-33-33-regelen: 33% lurker, 33% skriver av og til og 33% skriver ganske mye.

Hva er årsaken til at en så stor andel deltar inne i læringsplattformen?

Nesten alt de snakka om handla om prosessen : Stian Håklev 4

Fjerde og siste transkripsjon av skypeprat: Her er Stian om Top Level Courses.

I intervjuer med professorer som har fått kurs valgt ut som Top Level Courses har de på spørsmål om hva de har fått ut av dette snakka nesten bare om prosessen, og hvordan de produserte disse kursene, og veldig lite om effekten av å ha disse kursene online til slutt.
De har også en forkjærlighet for store prosjekter i Kina, hvor de virkelig satser, finner de beste eksemplene, gir dem penger, løfter dem fram for å være ledestjerner fra andre, det har de gjort helt fra oldtidshistorien.

Kina: Fagfellevurdering og evaluering av undervisninga
I 1985 begynte Kina å snuse på liberalisering både politisk, økonomisk og i utdanning, og det ble litt mer og mer frihet til å designe sine egne kurs og sine egne læreplaner. Nøyaktig på samme tid kommer dette fenomenet med evaluering av undervisninga. Det ble masse eksperimenter, folk som kom og lytta til timen, grupper med fagfellevurdering av læreplanen og så videre, som har utviklet seg fra den tid.
Her i nord-Amerika finnes det ikke noe liknende. Vi har Student Evaluation, men det tar folk ikke særlig seriøst, for ofte handler det mer om hvem som fikk gode karakterer og hvor mye lekser det var enn om det virkelig var en god forelesning.
Kineserne er vant til å evaluere på en veldig rigorøs måte kvaliteten på kurs, det at man kan forbedre det, de har grupper som underviser et kurs sammen og et kurs kan utvikles over 10-15 år, det er noe man stadig forbedrer, i stedet for å la en professor snakke om sin forskning, som er måten vi gjør det på, særlig på høyere nivå.

Tidobling av universitetssektoren
Og så hadde du denne utrolige utvidelsen av kinesisk høyere utdanning som startet i 1998, hvor du gikk fra 3 millioner til i dag ca 30 millioner studenter. Det er en helt ufattelig utvidelse i størrelse, da har du mye voksesmerter, og en av dem er: Kan man holde på eller forbedre kvaliteten når du har så mange lærere, professorer og så videre. Det er noe man tenker på mye mer bevisst tror jeg enn hos oss fordi systemet vårt er så stabilt. Jaja, man kan tweake litt her og der, men det går.. i Kina må man være veldig bevisst på det.
Det tredje er teknologi, de er veldig bevisst på mer teknologi, som de har pusha, at man skal bruke mer teknologi på universitetet. Alle disse trendene kom sammen.


Top Level Courses
I 2003 startet de Top Level Projects, de ønsker å velge de beste kursene i Kina. Det er en konkurranse på tre nivåer. Det laveste er på universitetsnivå, så er det på provinsnivå og så er det nasjonalt. Og du må gå fra den første til den andre. For å delta i konkurransen så må du legge ut en god del materiale på weben, fordi mye av dette, denne fagfellevurderinga skjer virtuelt. Det de vurderer er ikke hvor god websiden er, men hvor godt face-to-facekurset er gjenspeilet gjennom websiden.
Det som har vært en stor misforståelse innenfor OER-bevegelsen er at ett av sluttproduktene, websiden som har læreplan, PowerPoint og opptak fra forelesningen likner veldig på MIT OpenCourseWare, og det starta i samme tid, så mange tror det er inspirert av MIT og er samme greie. Det er det jeg forsøker å vise: Dette er noe helt annet.

Tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart? Stian Håklev 3

Her er transkripsjon av Stians svar om forskjeller på underviserrollen i Amerika og Kina.

Professoren i nord-Amerika
I nord-Amerika er professoren en kunster som lager et mesterverk. Universitetet er en patron som støtter denne kunsten. Så ønsker man så klart av kunstneren skal produsere mesterverk som blir enda bedre.
Men man vil ikke ha en fokusgruppe for å finne ut hvilke mesterverk som passer best, eller enda verre, ha en komité som sitter og lager et mesterverk sammen, de fleste vil anta det ikke blir noe særlig til mesterverk som kommer ut av det. Det er noe litt magisk, noe man ikke helt kan fange i dette med kurset og læringen.
Og når jeg først hadde den metaforen så tenkte jeg at det forklarer mye av det jeg har observert. Jeg har hatt forelesning med ufattelig gode professorer, jeg har hatt undervisning med veldig dårlige professorer, men det er akkurat som det ikke er noe å gjøre med det.

Professoren i Kina
Jeg merket at diskusjonen i Kina er en helt annen, det betyr ikke at deres forelesninger er bedre eller dårligere om man måler dem akkurat i dag, men det er noe med det fokuset, hvor de hele tiden er mye mer interessert i å forbedre.
Det er et nøkkelord, tenker man på et kurs som noe som er forbedrbart eller er det noe som bare er. Dette kom særlig fram når jeg snakket med professorene som hadde fått kurs utvalgt som TLC. Det var en professor som var veldig stolt av sitt kurs.. dette har blitt utviklet av min doctoral supervisor, jeg fører hennes legacy videre og.. de oppdaterer kurset hvert år, det er noe som stadig blir bedre. Da tenker man på professoren kanskje mer som en håndverker, en som er veldig god på det han gjør, men som ikke må kunne absolutt alt og kan forbedre seg, jobbe fram mot et mål.

I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen : Stian Håklev 2

Denne posten er også kryssklipping av saker Stian Håklev fortalte om på Skype forleden

Allerede på to uker har jeg hatt 600 mennesker som har lastet ned en av filene jeg la ut. Det er nok en del mer enn de som laster ned en vanlig masteroppgave. Det er mest fra nord-Amerika, mens Kina ligger på andre plass.

Dele opp idéene
Det er mange forskjellige aspekter i oppgaven, så jeg deler den opp litt: Her har vi en bloggentry som bare handler om de fire formålene, da kan man linke til den, da eksisterer det som en egen ting som man kan referere til. Det er litt det samme man gjør ved å publisere i fagtidsskrifter selvfølgelig, når man har skrevet en doktorgrad så prøver man å dele det opp og lage artikler. Det har jeg også lyst til å gjøre til en viss grad, men en del av dette er ting som ikke passer til artikler, og uansett tar det mer enn et år før de kommer ut, mens dette er mye raskere.

Mange filformater
Det er morsomt å se hva folk gjør med det, hvis jeg gir dem rtf og doc.. det tar ikke mer enn et par minutter, da gir du muligheten til at folk kan. Det er flere som har inspirert meg der, for eksempel Cory Doctorow nå har jo han selvsatt en mye større leserskare enn meg, men han legger ut sine bøker i flere formater, folk lager lydbøker, de oversetter det. Det er en ting at en bruker Creative Commons-lisens, det andre er å gi folk den tekniske muligheten til å gjenbruke.

Å skrive er jo ganske slitsomt og utfordrende, man vet ikke om man får det til sånn som man vil, men når du først har teksten ferdig er det morsomt å tenke på forskjellige måter å spre det. Jeg vil at folk skal lese meg, jeg vil at dette skal være nyttig for folk. I stedet for at publikasjonen er slutten på en samtale vil jeg heller at den kan være begynnelsen.

Offisielt skal oppgavene ligge på et dødt sted på weben
På universitetet i Toronto må alle master og doktorgradsstudenter legge ut oppgaven sin på noe som heter Tspace, sånn som Duo på Universitetet i Oslo. Det er en veldig strukturert byråkratisk prosess. Jeg har lastet opp oppgaven min, men den åpnes ikke til omverdenen før om et par måneder. Jeg synes det er flott at vi har det kravet, men der får man bare lov til å laste opp en pdf-fil, det er ingen trackbacks, ingen kommentarer, det er et helt dødt sted da, bare at det er på weben.

Du skulle sett hvor mye rare krav de har på Universitetet i Toronto til masteroppgaver: Sidetallet på første side i hvert kapittel skal være nederst i midten, mens på alle andre sider må det være øverst til høyre. Jeg lurer på hva slags rasjonalitet som ligger til grunn for det, men jeg brukte masse tid i Word for å prøve å få det her til å fungere.

Å åpne prosessen
Å åpne opp prosessen i større grad er noe jeg tenker å gjøre når jeg begynner på doktorgrad. Cormac Lawler, som skriver oppgave om Wikiversity har en wiki hvor han skriver alle notatene sine, all bibliografien, hver gang han har møte med sin veileder legger han til referat der, og da kan veilederen legge til ting som ikke ble nevnt i referatet.

Å åpne diskusjonen i etterkant
Jeg har lyst til å få denne oppgaven oversatt til kinesisk også. Jeg snakker kinesisk, men hvis du gir meg en masteroppgave på kinesisk vil det være et flere uker langt prosjekt å lese den, men dersom du gir meg noe på engelsk kan jeg bla gjennom det. Jeg vil veldig gjerne at folk i Kina leser den og gjerne kritiserer den, at det blir en del av en konversasjon som er pågående, i stedet for at det er noe vi i vesten diskuterer og ikke har noen effekt på det som skjer i Kina.

Hvis man skal diskutere om et kurs er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå: Stian Håklev 1

Denne posten er klippet og limet fra ting Håklev sa på Skype. Tema er at åpne læringsressursers formål kan sorteres i fire hovedkategorier. Jeg gir ordet til Stian:

Kategori 1: Direkte bruk
Det første formålet med åpne læringsressurser kan være Direct Use, jeg som en uavhengig student som er interessert i kriminologi kan gå til websiden og finne alt jeg trenger; presentasjoner, ting som gir meg tilbakemelding, jeg finner noe veldig komplett og veldig designa på weben. Ressursene som virkelig er designa for uavhengige lærende krever veldig spesiell kompetanse blant de som skaper ressursen. Jeg bruker ofte Carnegie Mellons Open Learning Initiative som et eksempel.

Kategori 2: Gjenbruk
Det andre, noe man snakker mye om, Reuse, er at jeg som lærer kan gå og si at jeg trenger en video, jeg trenger en pdf, jeg trenger et eller annet for mitt kurs. Da er det ikke viktig om denne siden er komplett eller brukervennlig, for jeg har kunnskapen jeg trenger for å endre dem eller legge dem i en kontekst.
I stedet for at studenten går til den andre læringsressursen direkte så får studenten dem mediert av en person som kan putte ressursene i en pedagogisk kontekst og så videre. Og det kan også hende mediatoren ønsker å mashe opp, en pdf fra ulike steder, blander og lager noe nytt. Hvis det er tilfelle er det viktig at det har en åpen lisens, men også at det er filformater som er lette å redigere.

Kategori 3: Gjennomsiktighet
Å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer; Transparency, fra Mike Caulfield. At man nå for eksempel kan laste ned 500 gratis åpne lærebøker fra Indonesia og 300-400 lærebøker fra India må være veldig spennende for folk som forsker på sammenliknende utdanning, men også for vanlige lærere eller folk som er interesserte.

Kategori 4: Produksjonsprosessen
Da jeg kom til Kina og begynte å langsomt forstå hvordan prosjektet der fungerte kom jeg på at jeg måtte legge til en ny kategori. Jeg fant til slutt på et navn. Transformative Production, produksjonsprosessen i seg selv har en effekt på de som produserer. I dette tilfellet vil det være at det skaper en undervisningsgruppe, at du setter deg ned og reflekterer over kursmaterialet du har. Et av målene i Kina var at lærer skulle bli mer komfortabel med å bruke webverktøy så de senere kunne bruke det i egen undervisning. Jeg tror denne effekten er til stede i de fleste prosjekter.

For meg startet disse kategoriene med at jeg leste en blogg fra Mike Caulfield Han mente at åpne utdanningsressurser har forskjellige formål. Ett er det å lære direkte, et annet er transparency, bare å se hvordan andre gjør ting og få innsikt i hvordan de opererer. Jeg hadde dette surklende i bakhodet en god stund, så gjorde jeg en presentasjon her i Toronto der jeg kom opp med tre.

Jeg så i Kina veldig mange artikler skrevet om Top Level Courses som ikke gjorde det spesifikt hvilke formål de evaluerte. Hvis man skal diskutere om noe er suksessfullt eller ikke må man diskutere hva de prøver å oppnå. Hvis TLC kritiseres for å være dårlige læringsressurser for uavhengige lærende, men det ikke var målet, blir det jo veldig forvirrende.

Skypeprat 01: Stian Håklev

En favoritt blant e-læringstenkerne jeg har møtt på internett er omtrent på min egen alder, fra Norge, men bosatt i Canada og med sterk tilknytning til Kina. Han er en av grunnleggerne av P2PU, og er på hjemmebane på internett.



Temaet i denne samtalen er åpne utdanningsressurser. Håklev har nettopp skrevet ferdig masteroppgave om Top Level Courses i Kina. Samtalen er transkribert her på Google Docs, og jeg plukker ut noen temaer jeg poster som fire innlegg her på bloggen nå i oktober.


Du finner blant annet Stian som
www.twitter.com/houshuang
og på bloggen
Random Stuff that Matters

Lærerens tid, studentenes tid

Jeg underviser veldig lite denne høsten på grunn av geografiske forhold, men å få ting litt på avstand er også greit for å sortere litt tanker. En sak jeg blant annet hadde gleden av å diskutere live med Stian Håklev i sommer er organisering av universitetskurs når man prøver å løse opp i gamle strukturer og bruke nett.

Jeg har inntrykk av at det er lett å legge opp til veldig mye undervisningmateriale: Nettforelesninger og forumer kommer i tillegg til de tradisjonelle forelesningene, skriftlige oppgavene. En tenker at lærerens tidsbruk skal være omtrent den samme som tidligere.

Det er ikke bare vi lærere som er begrenset til 24 timer i døgnet, det gjelder også studentene. Med lav studiestøtte og høy gjennomsnittsalder på studentene er det mange andre gjøremål enn studier som skal ha plass i hverdagen. Dersom studentene skal bruke mer tid på faginnhold på nett må de bruke mindre tid på noe annet.

Går mer nett utover lesing av lærebok? Eller går det utover alminnelig kollokviering? Eller bruker studentene mer tid på fagene med mye krav til aktivitet, og stjeler vi dermed tid fra kolleger som underviser andre fag?

Sommer

Tar et par måneder sommerferie fra deler av internett, er tilbake her i august.

Nettopplevelser i 09/10 jeg gleder meg til å diskutere i sommer:

1. Å møte folk jeg kjenner fra internett IRL. Gøy. Som mange har beskrevet før: Artig å bare kunne gå rett inn og fortsette diskusjoner man har hatt på nett.

2. iPhone og dermed internett overalt. Også gøy, men lurer på om jeg egentlig trives bedre uten tilgang til internett overalt, hele tiden.

3. Å få småjobber på papir eller live på grunn av ting skrevet på internett. Når blir Google viktigere enn CV når man søker ny jobb?

4. Å lese bøkene på skjerm. Tror faktisk konklusjonen min er at Kindle og Stanza på iPhone er bedre enn papir. Lettere. Trenger ikke lys, forstyrrer dermed omgivelsene mindre. Lettere å plukke sitater. Trenger ikke bokmerke.

God sommer til alle!

Direktesendt forelesning II

Konklusjon : Det er lett å bli overmodig når en skal gjøre nye tekniske ting for andre gang.

Eksamensrepetisjon uten auditorium

Nytt pilotprosjekt på gang neste uke : Vi skal igjen teste ustream til repetisjonsundervisning før eksamen. Denne gangen er kommer imidlertid ikke noen av studentene til Oslo, så vi faglærerne i fysiologi kommer til å sitte alene på kontoret med bambootavlene våre. Studentene følger med fra sine egne datamaskiner rundt omkring i Norge.

Vi grubler litt over hvordan vi skal løse input-output-problemet med å være to til mange. Stoler ikke helt på Elluminate og liknende verktøy ennå : Føler terskelen for å stille lydspørsmål som student fra egen maskin fortsatt er for høy for å få det til å flyte.

Tipper at vi lærerne kommer til å bytte mellom to roller : En sitter og snakker og tegner på streamen, den andre er tilstede i et forum på It's Learning for å plukke spørsmål og diskutere med studentene. Streamen fra ustream lagres så studentene har tilgang på den de siste dagene.

Tar gjerne tips om nyttige verktøy og triks før torsdag. Kommer med kort oppsummering her i etterkant.

Forelesningspause

I vår holdt jeg forelesningsrekken i medisinsk mikrobiologi for sykepleierstudenter for niende gang, men til høsten blir det en pause fra all auditorieundervisning. Setter derfor lysarkene inn i en ringperm, men arkiverer dem sirlig så jeg raskt kan finne dem fram igjen så fort det blir behov.

Årsaken er særlig geografi : Mellom august 2010 og februar 2011 blir det vanskeligere enn noen gang før å komme meg til en høgskole på hverdager.

Heldigvis må jeg allikevel ikke slippe undervisning helt : Fortsetter litt som nettveileder, skal skrive litt oppgaver til et læreverk og håper jeg får tid til å sortere noen datamaterialer til mulige artikler om e-læring. Og gleder meg til å fortsette å delta i undervisningsdiskusjonene her på internett.

Men allikevel : Sannsynligvis vil det skje mer i medisiner og kaffeikampala-områdene høsten 2010.

Direktesendt forelesning

Konklusjon : Det er rett og slett ganske enkelt teknisk sett å direktesende forelesninger.

http://www.ustream.tv/channel/sykdomslære-eksamensrepetisjon

Snowball og Bamboo

Tror løsninga på problemene med lyd og bilde er å ikke gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Her er en plan jeg tror blir akseptabel både for studentene som sitter i salen og for studentene som er hjemme.

Når det gjelder bilde planlegger jeg å ikke sende film av meg selv som beveger meg, heller ikke et zoomet bilde av tavla, men derimot film som til enhver tid viser hva som er på skjermen i et tegneprogram jeg har åpent. Dette tegneprogrammet kjører jeg så parallellt opp på storskjerm i auditoriet. Å få ting til å skje på denne dobbeltskjermen kan jeg gjøre via en Bamboo tegnetavle jeg har - dette gir ikke like mye fleksibilitet, driftssikkerhet og bevegelsesfrihet som en god tavle, men det pleier å fungere. Tenker å bruke Skitch som tegneprogram - det har rask manøvrering, enkel tilgang til alle standardfunksjoner. Eventuelt Acorn, men der er det litt lettere å rote seg vekk i uønskede menyer.

Og med lyd : Sitter jeg ved tegnetavla løser jeg litt av problemet - da blir jeg til enhver tid sittende tett ved mikrofonen. Har en Snowball mikrofon som har virket forbilledlig under testing i løpet av jula. Studentspørsmålene fra salen planlegger jeg for sikkerhets skyld å repetere selv, det er bra både for de som sitter i salen og de som hører på hjemmefra.

Så lenge alt som vises på skjermen tegnes underveis blir det heller ingen fare med opphavsrett til et eventuelt bildemateriale - her kjenner jeg ikke reglene godt nok, men flere av lysbildepresentasjonene jeg bruker ved lukkede forelesninger inneholder nok gamle bilder fra arkivet som jeg bør unngå å republisere.

Lyd og bilde

Til eksamensforelesningene trenger jeg et oppsett av lyd, video og bilder som både fungerer når det sendes over lav båndbredde og fungerer i klasserommet. Vanligvis trives jeg best med å bevege meg rundt i auditoriet med en stor tusjtavle med mange farger, med mye dialog med salen.

Her er det flere utfordringer. Jeg kan rett og slett ikke gjøre det som jeg pleier, i alle fall ikke hvis jeg skal være alene i auditoriet (som jeg planlegger, selvkjør bør en nå få til)
For å få filmet det jeg skriver på tavla med akseptabel kvalitet hadde jeg trengt en kameramann med kamera på stativ, som kan zoome inn på en profesjonell måte som gjør ting leselig uten at det blir anmassende. Et vanlig stillestående kamera vil ikke gi oppløsning nok i detaljene. Øyet ser så mye mer enn det som sendes i et 640x480-vindu.

Lyd må også tenkes litt rundt. Å fange opp det jeg selv sier går fint med en vanlig mikrofon. Men mye av det mest interessante er jo dialogen med studentene. Et alternativ ville vært å fange med en kondensmik, men selv da ville forskjellen i volum fort blitt alt for stor mellom meg som bør være nær mikrofonen og studentene som sitter i etstort auditroiet. Igjen biologien som bedre enn teknikken : Øret er overlegent enhver mikrofon. I flere iTunes U-opptak er det et problem at samme mikrofon er tatt opp alt, oppskruinga av volum med dertil hørende støy skaper ubalanse i opptakene, som gjør dem lett frustrende å høre på.

Det er alltid mulig å backe ut ved å lage to separate opplegg. Kanskje ville det vært den beste løsninga. Lurer på om ikke jeg er på sporet av en annen løsning også, mer i neste post.