Eksamensforelesninger.

Forelesningene like før eksamen er ofte de morsomste å holde. Studentene er ofte forberedt, de er motiverte og man får lov til å snakke om vide temaer og peke på sammenhenger mellom ulike deler av pensum. Ofte blir det mye bra diskusjon.

Jeg gleder meg til å holde en trippeltime med eksamensforelesninger midt i januar. En ekstra utfordring denne gangen er at opplegget både skal fungere for en heltidsklasse og en deltidsklasse - timene bør ideelt sett både fungere live i auditoriet for en gruppe på rundt 70 studenter og for en gruppe studenter som følger timene via sine egne datamaskiner rundt om i Norge.

Her må jeg tenke en del, og kommer nok til å spørre mange om råd. Hvordan få til dette best mulig? En fare er for eksempel at jeg ved å prøve å tekkes både studentene i samme rom og studentene som følger via internett kan ende opp med et opplegg som ikke fungerer noe særlig bra for noen av gruppene.

Har tenkt litt på å bruke ustream.tv for fjernstudentene. Kanskje har noen et bedre forslag?

90 sek : Mest mulig læring, mest mulig fleksibilitet

Målet med all undervisning er at studentene skal lære noe. Vi snakker ofte om fleksibilitet som et ekstra mål når vi lager av fjernundervisningsprogrammer. I 2009 presenterte vi av og til disse to målene i et aksesystem. Målet vårt er undervisning som gjør at 1) studentene lærer mest mulig og samtidig 2) er mest mulig fleksibelt.

Dette var blant annet rammefortellinga i et innlegg vi hadde på fjernundervisningskonferanse i Maastricht i april 2009. Videoen har en meget kort gjennomgang av hovedpoengene, mens det ligger lenke til artikkelen under.

Maximizing flexibility and learning

PS : Fremdeles for dårlig mikrofon, men har ønsket meg ny til jul.

90sek : Fargearkmetoden

Her er en undervisningsmetode til bruk under forelesningene som studentene og jeg trives med, og som jeg tror bidrar til mye læring. Med jevne mellomrom under lange forelesningsrekker tar vi en fargearkpause.

Studentene har fått utdelt ark i fire farger. Jeg har laget klar spørsmålserier med fire svaralternativer, en til hver farge. Innholdet i spørsmålene er repetisjon av ting vi har gått gjennom tidligere i timen eller som de har lest før undervisningsdagen.

Jeg leser opp spørsmålet og alternativene, teller så ned, på null må de avgi et svar ved å løfte opp et av arkene.

Øvelsen motiverer studentene til å følge med og forberede seg. Den gir meg en indikasjon på hva de har fått med seg og hva de ikke har fått med seg. Den skaper variasjon, og den er gøyal å holde på med.

Trikset er beskrevet såvidt i vår lange rapport "Kombinert læring" publisert høsten 2009. Dette lille innlegget blir nok lettere å referere til når folk spør. Jeg har latt meg inspirere av TV-programmet "Løvebakken" men kan ikke huske at jeg har sett dette beskrevet ellers? Tenker dette er et eksempel på hvordan lek med digitale verktøy fører til gode idéer som fungerer uten datamaskiner også.

Rapporten kombinert læring ligger her
www.diakonhjemmet.no/stream_file.asp?iEntityId=3857

90 sek : Fleksibel undervisning

Vi har en liten artikkel i Uniped høsten 2009 som tar utgangspunkt i en enkel undersøkelse blant noen av studentene våre i anatomi og fysiologi.

Hovedfunnet er at studentene våre oppgir omtrent like mye læringsutbytte fra nettbaserte forelesninger som fra forelesninger i auditoriet. Dette er riktignok etter gjennomtenkt arbeid med å forbedre det nettbaserte opplegget og gjøre det mer kommunikativt.

Undersøkelsen er gjort på en liten gruppe studenter og må ikke overgeneraliseres, men dersom dette stemmer et stykke på vei åpner det for mange nye måter å organisere universitetskurs på.

Her ligger artikkelen som pdf

90 sek : Er handdesinfeksjon betre enn handvask?

Hvordan lære bort forskningsmetode? I mikrobiologikurset jeg har undervist de siste årene har vi hatt med et forsøk. Målet er at studentene skal få inntrykk av hvordan vitenskapelig metode fungerer, at de selv skal få være med på en prosess der forsøkspersoner randomiseres og utsettes for ulike tiltak. De tar prøver, sender dem til dyrking og får etter noen dager anledning til å tolke resultatene : Hva er best, håndvask eller hånddesinfeksjon?

Få sykepleiere vil vel drive med randomiserte kontrollerte forsøk i jobben sin, men jeg tror det er viktig at så mange som mulig av oss som jobber i helsevesenet har god forståelse for hvordan forskning foregår. Forståelse får man kanskje mest ved å prøve ting selv? Denne artikkelen beskriver et pragmatisk, ikke veldig tidkrevende oppsett for å gjennomføre noe som likner på en RCT i undervisninga.

http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-forskning?p_document_id=278901

45 sek -> 90 sek

Etter å ha prøvd meg litt fram innser jeg at 45 sekunder er for kort (og at lydkvaliteten på forrige film er gresselig irriterende) Serien med essensen fra det siste årets skriverier får dermed navnet 90sek og ikke 45sek.

Legger ut med jevne mellomrom fram mot jul!

45 sek

Når jeg blar i tidsskrifter, rapporter og dokumenter er det ofte jeg ønsker meg en liten, lett tilgjengelig videosnutt der forfatteren forklarer hovedpoenget i det hun har skrevet, på en litt uformell måte.
Det burde jo ikke noen umulig ting å få til; vi trenger ingen redigerere eller utgivere for å lage slike snutter. Den tekniske kvaliteten blir helt ålreit bare ved å spille rett inn fra datamaskinene våre.
Dette kan jo også gi mulighet til spørsmål og diskusjon direkte på forfatterens blogg. Kanskje kunne slike innlegg legges som en kanal på YouTube som det går an å se på fra iPoden mens barna legges?
Skal prøve å få lagt essensen av mine skriverier i høst ut på denne måten, og håper noen andre i edubloggnorge blir med på ideen!

Sommeravslutning

Snart er det sommerferie og neste skoleår blir det betydelig mindre internett. Bloggene forelesning og Kaffe i Kampala kommer nok til å hvile mer enn i år.

Her er fem ting som har gjort stort inntrykk på meg i løpet av året med hjemmekontor.

1) Hans Roslings videoer om verdens tilstand. Det er vanskelig å tenke seg bedre visualisering av tall. Beste sted å starte opp er kanskje

Roslings presentasjon for TED

http://www.ted.com/index.php/talks/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html

ellers er

www.gapminder.org en flott inspirasjonskilde


2) Ustream er en nettside der man spiller inn undervisning som sendes live. Et slående eksempel på at den teknologiske utviklinga ruller raskt - plutselig oppdaga jeg et gratis system som kan brukes hjemmefra med digert e-pedagogisk potensiale.

http://www.ustream.tv


3) Undervisningsmateriale på YouTube!

Som nevnt i tidligere innlegg er Phil Holden et godt eksempel

www.youtube.com/pajholden



4) Jeg er blant dem som lenge har tenkt at "Sjelden har så mange sagt så mye om så lite til så mange" har vært utsagnet som best beskriver blogger. Det siste året har jeg imidlertid oppdaga stadig flere som ikke passer inn i fordommen min.

Følgende norske blogger har jeg på iGoogle-forsida mi i begynnelsen av juli 2009 (anbefales!) :

Ingunn Kjøl Wiig http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/

June Brevik http://junebre.blogspot.com/

Eirik Newth http://newth.net/eirik/

Ottar Grimstad http://ottarg.blogspot.com/

Paul Chaffey http://paulchaffey.blogspot.com/


5) Hva er framtida for skoler, høgskoler og universiteter?

Brukernavn mwesch er verdt å følge over alt på internett, et bra sted å starte er denne videoen. Digital dannelse!

http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s

Å forenkle

Lærebøker er ofte for lange og kompliserte til å passe til studentene som skal ta faget. Forfatterne kjenner faget sitt godt og vil at innholdet i boka de har skrevet skal være korrekt.

Resultatet av for kompliserte pensumbøker?
- Flesteparten av studentene leser et kortere kompendium i stedet for læreboka
- Eksamensbesvarelsene viser manglende oversikt og helhetsforståelse

Hvor forenkla bør undervisning være?
Hvor forenkla bør lærebøker være?

Etisk og kreativ!

Denne siste posten fra Maastricht inneholder noe av det jeg synes har vært essensen i keynotepresentasjonene her.

Vi lever i en verden der en stadig større del av jobbene krever høyere utdannelse, der arbeidere i gjennomsnitt skifter arbeidsoppgave 6-7 ganger i løpet av yrkeskarriere og dermed ofte trenger videreutdannelse. Stadig mer god informasjon blir tilgjengelig og en stadig større del av befolkninga dermed trenger god kompetanse på å vurdere, prosessere, bruke og videreutvikle informasjon.

Fra å utdanne eliter for 50 år siden utdanner universitetene nå en stor del av befolkninga. I sørlige deler av verden er den høyere utdanninga i mange land dominert av fjernlæring. Hvis vi skal videreutdannes 6-7 ganger på deler av livet der vi har familie og jobb og bor spredt rundt vil det trengs mer i nord også.

Pedagogikken ved e-læring kan ofte bedre enn pedagogikken ved tradisjonelle metoder : Smart e-læring som supplement til eller forbedring av tradisjonelle metoder kan gjøre studentene bedre til samarbeid, analyse og kritisk vurdering av informasjon. Imidlertid blir det fremhevet at mange at kvalitets-e-læring bruker minst like mye ressurser som tradisjonell undervisning. Det er ikke for å spare penger vi bør endre oss, men for å gi bedre pedagogikk, mer fleksibilitet og følge med samfunnet rundt oss.

For å få til dette trenger vi institusjoner som er mer kreative og fremtidsrettede enn dagens universiteter, som kan utdanne flere samtidig som kvaliteten holdes på topp. Det trengs universiteter i førersetet av samfunnsutviklinga, ikke universiteter som så vidt klarer å henge seg fast etter bussen.

Her på konferansen har ideen om et universitet som er etisk og kreativt gått igjen. Framtida trenger mennesker som er kreative, fleksible, internasjonaliserte og omstillingsdyktige, men samtidig har et solid fundament i verdier, familie og venner, og som tar et etisk, ikke et kommersielt standpunkt i de mange dilemmaene verden står overfor.

Det samme blir foreslått for institusjonene : Etisk, dyktig og framtidsretta. Der tenker jeg stadig på at Diakonhjemmet står godt plassert med ett ben solid plassert i verdiene og i alle fall et halvt ben i e-læringsverdenen.. å styrke det benet tror jeg er smart for å styrke seg til 2040. Takk om noen av dere har lest disse innleggene!

Et mulig forskningsområde

Denne formiddagen har jeg vært og hørt på en parallellsesjon med tre gode innlegg fra Norge, Sør-Afrika og New Zealand som tok for seg ulike sider av forumbruk - sett fra mange ulike vinklinger. For dette bør drøftes og forskes på bredt! Sosiologi, deskriptiv statistikk, pragmatisme, drøfting ut fra ulike e-læringstenkere.. (Garrison og Anderson er navn å søke opp)

De fulle artiklene til disse presentasjonene blir tilgjengelig neste uke.
I dette feltet tror jeg det er mye spennende forskning vi kan gjøre, der mange av de ulike kompetansene vi har i staben trengs.

Dette kan jeg også snakke om i timesvis når jeg kommer hjem :)

Verktøy for nettundervisning

Enten smågruppedirektemultimedia eller ferdiginnspilt?

Det er mye snakk om universitetenes framtid her, og der tror jeg Diakonhjemmet kan være fint plassert med et halvt ben i e-læringsverdenen. Det kan jeg snakke om i timesvis når jeg kommer hjem.

En mer hverdagsnær idé som begynner å bli sortert i hodet mitt nå er plassen til de ulike verktøyene for overføring av video og lyd. Hørte en svært interessant presentasjon fra Sverige og Finland for noen minutter siden.

De snakket om verktøy som dimdim og Elluminate, jeg tror uStream kan plasseres i samme kategori : Verktøy der en lærer kan kommunisere med mange, der studentene ser og hører læreren live og kan stille spørsmål via et chatrom. De konkluderte blant annet med at disse verktøyene fungerte fint teknisk, men at interaksjon i dem var uegnet pedagogisk når man underviste mange, og spesielt hvis noen var med live og noen fulgte med over nett, for mye fokus gikk vekk fra innholdet til å holde multitaskinga levende. Disse verktøyene har imidlertid en plass i mindre grupper, kanskje for samarbeid mellom lærere - skjønt der vil ofte Skype være en enklere og teknisk mer stabil løsning.

Jeg kunne ikke være mer enig, og foreslår en oppdeling som dette :

1. Ferdiginnspilt : Stream, leksjoner, podcast - Undervisning til mange bør lages på denne måten, det bør være interaksjon, men den bør være ferdigplanlagt av lærer - supplerende spørsmål kan tas i forumer.

2. Smågruppedirektemultimedia : Skype - Kan brukes en til en eller en til noen få. Dette kan vi bruke mer enn vi gjør i dag.

3. En-til-mange-multimedia : Dimdim/elluminate/ustream - Kanskje i små grupper, men jeg tror ikke det er noe vi skal satse på. Tapet av fleksibilitet ved at underviser skal undervise samtidig som elevene lærer er rett og slett for stort, samtidig som det er lite å vinne pedagogisk på interaksjonen og det er teknisk krevende for studentene og oss å få det til å fungere.

Jeg tror vi bør satse på 1 noen steder og 2 noen steder, men at 3 bør legges på is foreløpig. Har noen egne data fra en evaluering av 3 som støtter dette. Å utvide 1 med å ta opp forelesningene i klasserom kan kanskje være en ny ide?

Læringsobjekter i en sammenheng!

Da har jeg fått presentert artikkelen vår i en av de parallelle sesjonene : Gøy, men veldig utlada nå etterpå. Masse respons og spørsmål om vår modell fra dem i rommet :) Mer om det senere.

Dagens hverdagsrelevante idé :

Et generelt poeng jeg synes jeg har hørt mange ganger i dag er at læringsobjekter ikke må brukes ukritisk. Det er mye snakk om åpne utdanningsressurser, det som toppuniversitetene har gjort tilgjengelig av frie forelesninger for eksempel. Flere fra rundt om i verden presiserer at disse ikke bør brukes uten at det er noen kompetente nær studentene som adapterer det i en lokal sammenheng.

Det tror jeg er viktig i hverdagen vår også. Vi bør ikke tro at en leksjon eller en stream som er innspilt erstatter undervisning ansikt-til-ansikt, disse objektene må settes inn i en sammenheng, kanskje med forumbruk i ukene omkring, der studentene kan stille spørsmål, og ikke minst : Den som har relatert undervisning i klasserom bør nok kjenne leksjonene eller streamene godt og kunne utdype, nyansere materialet og relatere det til studentenes hverdag. Jeg tror streamer og leksjoner aldri bør settes opp på timeplanen uten et gjennomtenkt opplegg rundt.

Å gå på konferanse borte

Dette er den første av fire bloggposter fra ICDE 2009. Disse vil bli mer i reisebrevstil enn postene før og etter, er ment for mine gode kolleger på Diakonhjemmet, men har det interesse for andre vil det være supert!

1) Konferansen ser veldig spennende ut, her kommer det til å bli mange ideer å få med seg hjem, mye gøyal pauseprat og ikke minst en forståelse for hva folk driver med, hvilke av ideene våre som er originale og hvilke alle andre også er i gang med. I åpningstalene ble det blant annet snakka om åpent kursinnhold (se www.youtube.com/edu for eksempel) som noe som nylig har skjedd som kan endre mye. Dessuten er det mye fokus på det viktige forholdet nord/sør innen utdanning og masse folk fra Afrika og Asia til stede.

2) Kanskje har noen av dere lest Time Magazine om Twitter? Coversaken denne helga handler blant annet om Twitter på konferanser. Timeartikkel om Twitter. Jeg prøver å dra i gang en twitterfeed under konferansen, hvordan det går kan dere følge direkte på http://hashtags.org/tag/ICDE2009 Fellesprogrammet til konferansen blir forresten også sendt direkte på http://www.avacast.nl/icde2009/day1.php

3) Reise er utmattende og å reise fra distriktsnorge har vært overraskende vanskelig.. det går jo nesten ingen fly! Jeg lover meg selv å huske på det mer neste gang jeg er sammen med deltidsstudentene. Timeplanendringer like før må vi fortsette å unngå! Etter å ha reist fra halv seks lørdag morgen for å kunne nå til Maastricht innen klokka fire i dag er det nå herlig å avslutte dagen.

I morgen begynner det ordentlige programmet og jeg skal som lovt samle opp ideer som kan være relevante for hverdagen vår.

Å gå på konferanse hjemmefra

Våren 2009 har jeg for første gang prøvd å følge med på utdanningskonferanser hjemmefra. De norske "Dei gode døma" i Bergen og "NKUL" i Trondheim hadde en del spennende, innleggene ble streamet som video fritt tilgjengelig på internett og det var mulig å se videoene hjemme mens jeg passa barna og mulig å være med på litt av diskusjonen rundt via Twitter.

Den mest interessante konferansen jeg har hørt hittil i 2009 var imidlertid "DISC09" som utelukkende foregikk på internett : De seks innleggene på konferansen ble holdt av foredragsholdere som satt på sine egne kontorer ulike steder i verden, de 40 tilhørerne satt også hver for seg rundt i hele verden. Selv hentet jeg ned innleggene som lyd, kopierte dem til iPoden min og hørte dem innimellom andre gjøremål i løpet av en helg da Anne hadde vakt. Et innlegg under skruing på sykkel, et innlegg under legging av barn, et innlegg tidlig på morgenen før resten hadde stått opp. Rene internettkonferanser, som er miljøvennlige og ikke krever fravær fra familien kommer vi til å høre mer om i framtida!

DISC09-programmet, med mulighet til å høre innleggene i Elluminate

Kursproduksjon

De neste ukene har jeg gleden av å være med på å lage blended learning-kursopplegg i fysiologi og mikrobiologi. I dag har jeg forsøkt å skissere opp rammetankene. En del pedagogisk empiri viser så vidt jeg har forstått den at et godt kursopplegg både bør ha demonstrasjon, adaptasjon, interaksjon og refleksjon for at studentene kan lære noe så det sitter dypt og godt.

Tenker det kan være fint å drodle litt rundt rammene før man begynner å bestemme endelig hva som skal foregå på nett og hva som skal foregå i klasserom, hva lærer skal være involvert i og hva lærer ikke skal være involvert i. Innspill?

Mest inspirerende podcast 2009

Den mest inspirerende podcasten jeg har hørt til nå i år er EdTechPosse 5.3. EdTechPosse er generelt en meget spennende serie - en serie canadiske edubloggere møtes via Skype eller liknende en gang i måneden og diskuterer diverse temaer innenfor utdanning og teknologi.

5.3 er tatt opp på en pub under en konferanse og er veldig full av ideer. Har hørt den fire ganger nå og er enda langt fra lei. Det morsomste med konferanser er vel ofte den uformelle praten etter innleggene, da er det noen bord som er mer spennende enn andre - denne mikrofonen har stått på et meget spennende bord.

Lydkvaliteten derimot er til tider skrekkelig (bakgrunnsstøy og mobiltelefonbråk) så denne bør lyttes til i et stille rom.

Og som nevnt før : Jeg ønsker meg en norsk utdanningsteknologiposse!

(English summary : The most inspiring podcast I have heard in 2009 is EdTechPosse 5.3, although the sound quality makes it necessary to listen to it in a dark, silent room to get the points)
http://edtechposse.ca/?p=39

Det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, og vi trenger det ofte

Bakgrunn
Taggen #nettfaget på twitter var en fascinerende opplevelse i begynnelsen av mai. En elev, @cingt foreslår et nytt skolefag, en lærer i Kirkenes repeterer budskapet, en høyskolelærer i pappaperm foreslår en hashtag og i løpet av kvelden har debatten sust omkring mange temaer.

Ideen nettfaget inneholder mye av det som har blitt endra med den nye teknolologien, utgangspunktet er delvis at lærerne er for dårlige til noen sentrale framtidsferdigheter : Nettvett, informasjonskompetanse, søkevaner, infokritikk og samarbeid over nett. Disse temaene bør være viktige både i barneskolen, ungdomsskolen, videregående og på universitetet. Studieteknikk med ny teknologi er noe annet enn studieteknikk med gammel teknologi, som Atle Schaathun blant annet skriver fint om her.

Tanken om et eget fag ble fort avvist, mens et intensivkurs i starten av skoleåret fikk varmere mottakelse. Alle er enige om at temaene er viktige, men konsensus ble etter hvert at undervisning i digital kompetanse kanskje er best som en integrert del av de vanlige fagene.

Ideen fraktet litt videre
Jeg mener det er vi undervisere som trenger nettfaget mest, vi trenger å jobbe så mye med disse metodene at vi blir trygge på å bruke det kreativt i undervisninga. Flere nevner i diskusjonene at skolene har et par opplæringsdager som fungerer fint.

La oss tenke enda litt videre : Hvorfor begrense det til enkeltskoler? Fordelen med nettbasert læring er nettopp at man kan lære og undervise uavhengig av tid og sted. Enorme onlinekurs som foregår verden over er gjennomført og fungerer faktisk, CCK08, ledet av Stephen Downes og George Siemens høsten 2008 er et fascinerende eksempel, rotete, men sannsynligvis med diger effekt.

Hva om alle norske lærere, fra barneskole til universitet hadde to uker til egen oppdatering en gang i løpet av november hvert år, litt på skift mens elevene hadde litt heldagsprøver og liknende? Hva om dette foregikk som blended learning, der læreren kunne være nøyaktig hvor han eller hun ville bortsett fra et par konferansedager, men ble testet ganske grundig i slutten av perioden?

Allmennmedisinerne har fornying av spesialiteten sin, det er ikke utenkelig at lærerne også skulle ha det - for å forbli lektor med nettstjerne må man ha en fersk eksamen.

Hva om denne perioden inneholdt en uke eget fag (kjemi for kjemikeren, økonomi for økonomilæreren) ledet av en av de beste underviserne i det faget i Norge (med blended learning kan de beste ha mange flere studenter), mens det også inneholdt noen fellestemaer - som nettfaget - og at hele pakken var så lystbetont og fleksibel at folk gjerne ville ha det. Kanskje fikk lektorer med nettstjerne to uker ekstra sommerferie.

Ideen er kanskje vill, men noe såpass kreativt, disruptivt og edupunkete ville kunne gi Norge et edb-forsprang. Mulig? Ja. Sannsynlig? Nei. Men det ville vært moro!

(som vanlig ønsker jeg meg veldig gjerne kommentarer)

#2b : Lukket på læringsplattform eller åpent på YouTube?

Når man først har laget undervisningsopplegg digitalt, som video, oppgavesett eller leksjoner er veien kort til å publisere materialet åpent på web så alle kan bruke det.

Er begeistra for ideene om at undervisning bør spres.

Inntrykket fra den virkelige universitets- og høyskoleverdenen omkring meg minner imidlertid mye om det David Wiley sier i et intervju, grovt oversatt : "I studentenes vanlige liv er informasjon tilgjengelig når den trengs, filer deles, og verden er mobil og sammenkoblet. Dagens kolleger på universitetene er derimot bundet, isolerte og lukkede." Idealet må være det Will Richardson for eksempel skriver om, å "bygge et læringsnettverk på nettet, og gjøre læringa så gjennomsiktig som mulig for dem rundt deg."
En vesentlig del av det bør være at vi som underviser legger ut vårt materiale åpent for bruk utenfor institusjonen vi jobber på og senere gjenbruk, kritikk og forbedring.

Jeg er nok blant de mest positive til dette, har etter hvert mye erfaring med produksjon av digitalt materiale og underviser i brede fag som mange må studere og som har en viss allmenn interesse. Allikevel har jeg ikke lyst til å legge ut egen undervisning åpent på web i storskala, i alle fall ikke ennå. Begrunnelsen er todelt.

For det første vil jeg være utrygg på konteksten. Noe som er laget for sykepleierstudenter i en kursplan der de også kommer til klasserommet, der de kan skrive med meg i forumet og der jeg kan oppklare uklarheter kan bli merkelig om det ligger på YouTube uten kontekst. Pasienter kan oppfatte en oversiktsforelesning om kreftsykdommer helt annerledes, for eksempel. Det føles litt utrygt at hvem som helst kan se det. Ikke minst er det den merkelige frykten for at en som kan stoffet mye bedre enn meg selv skal komme og slakte mine forenklinger. Også er det dette med jobb vs fritid.. Rollen som underviser er en ting, da tar man på seg en annen hatt, at venner, familie og kjente også potensielt skal kunne gå inn og se forelesningene en holder føles også litt merkelig.

Det andre handler om lojaliteten til institusjonene. Jeg har de siste åra fått litt lønn for å være med å lage undervisningsmateriale til internett. Grunnen til å gi meg lønn er at innholdet senere kan selges på en eller annen måte. Å parallelt gjøre tilsvarende materiale tilgjengelig gratis føles galt. Og så trengs kanskje institusjonens navn for at potensielle seere skal oppfatte det som kvalitetssikra?

Skjønt av og til blir man frista : I høst skrev jeg litt med
Phil Holden , som underviser i Hellas og legger ut tavlesnutter med gjennomgang av sentrale økonomipoenger på YouTube. Han starta med å spille inn noen for å hjelpe studentene sine, men lot dem ligge åpent for resten av verden også. Nå har han hatt over 200.000 seere, og elsker de små hyggelige meldingene i kommentarfeltet (3-10 pr dag) - og anbefaler andre sterkt å kaste seg ut i å lage undervisningsvideoer på YouTube. Nå er det jo også en stor forskjell på norsk og engelsk - på engelsk er det et kjempemarked, materiale lagt ut på norsk ville høyst sannsynlig fått svært få seere uansett.

Men om det hadde blitt litt blest rundt en liten posse som la ut assortert skandinavisk universitetsundervisning åpent på nett, som motiverte hverandre og kvalitetssikret litt.. det hadde da vært stilig.. håper noen går i gang med det, men har ikke lyst til å være førstemann ut..

Her er det mye jeg ikke har tenkt gjennom, og som alltid vil det være supert om noen har kommentarer eller forslag til videre lesning. Håper på å komme tilbake til de samme ideene om et års tid - kommer holdningene til å ha endra seg da tro?

#2a : Hvor åpen skal e-læreren være?

De neste to ukene skal jeg samle på synspunkter på i hvor stor grad en e-underviser bør gjøre materialet som lages tilgjengelig åpent på web.
Det er mange argumenter i omløp for å la det som lages holdes lukket, bare tilgjengelig for egne studenter innenfor en læringsplattform.

Samtidig er det mange argumenter for å gjøre materialet åpent tilgjengelig. Edupunk er et besnærende idesett, for eksempel framført av folk som @downes og @courosa . (Edupunk-illustrasjonen er fra Alec Couros flickersamling, med creative commons-lisens.)

Hva synes folk omkring meg, tro? Kommenter svært gjerne!

#1b E-post+

E-post er jo et medium som kan være både kjapt og langsomt. Ulike folk bruker det på ulike måter, og man venner seg fort til hva ulike motparter gjør. En slags fornuftig standardløsning for e-post kan kanskje være å rydde opp hele innboksen hver annen dag. Da kan man si fra om det man ikke kan eller vil svare på, og si fra når man kommer til å svare på det man trenger mer tid til.

Som Stephen Downes skriver i sin utmerkede framtidslæringsspådom har e-post økt i fart så mange har bortimot synkrone samtaler via e-post.






Downes inspirerte meg til en skisse som viser to vesentlige aspekter av kommunikasjonsteknologi - fart og åpenhet. Det er sannsynlig at jeg har sett noe likende før, men husker ikke hvor.. Jeg skisserer med X-akse og en Y-akse, og tegner noen sirkler for å vise hvordan ulike kommunikasjonsformer vanligvis brukes i miljøene jeg vanker i nå i 2009.



Telefon er lukket og man må jo svare med det samme om man vil svare. SMS er lukket, men man har litt mer tid på seg. E-post kan ha alle mulige hastigheter. Noen kan man snakke med i sms-fart med på e-post, hos andre tar det lengre tid.

Blogger er jo vidåpen på web og man kommuniserer over dager, twitter er like åpent men besnærende kjapt. Akkurat det er, som mange påpeker en interessant forskjell på Twitter og Facebook, fordi Twitter sender så smart ut av sida blir det et mye raskere og dermed mer fleksibelt medium.

Det er vanskelig å generalisere om Facebook foreløpig, men jeg føler det nå har festa seg som et medium med e-posthastighet, mens det så klart er mer åpent enn e-post. Facebook trenger rss og nyanseringsmuligheter!

Så forumer i ulike kurs eller miljøer : Det er en interessant mellomløsning som er mer åpen enn e-post og vel ideelt sett har samme hastighet som e-posten.


Når det gjelder lærere og studenters faglige kommunikasjon via internett tror jeg mye av den faglige kommunikasjonen med fordel kan flyttes fra e-post og over mot forumer og kanskje også blogger. Forum så resten av klassen får svare på det samme, blogg så resten av verden får svar på det samme. Hva mener du?

#1a Hvor fort skal man svare på e-post?

Hvor lang tid tar det vanligvis før du svar fra faglærer på e-post? spurte vi studentene våre i en evaluering for et par år siden. Svarene var veldig sprikende, fra noen timer til noen uker.

Neste spørsmål var hvor lang tid det burde ta før en fikk svar. Der var også variasjonen stor. Svært mange svarte en dag, andre svarte en uke. Medianverdien både for hvor lang tid det burde ta og hvor lang tid det faktisk tok var to dager.

(Jeg kommer i disse innleggene ikke til å komme med så mye presise tall og grafer, kanskje skal de spares til formidling i en annen kanal, og tenker det er ideene og diskusjonene som er det viktige)

Ukas tema : Hvor fort skal man som lærer svare på e-post fra studentene? Hva tenker dere? Gode ideer til hvordan dilemmaet kan løses?

#0 : elærer09

Den tekniske utviklinga de siste åra gir mange nye muligheter for lærere av alle slag. Selv har jeg jobba med ulike former for e-undervisning på en høgskole i tre år, og er den yngste i staben der. Dermed er jeg en av få undervisere i det miljøet som er oppvokst med datamaskiner og internett, mens de fleste av studentene våre hører til min generasjon.

Jeg kommer våren 09 til å lage en serie bloggposter om undervisning og teknikk. På mandager kommer jeg til å presentere litt fakta, ofte plukka ut fra evalueringer vi har gjort på høgskolen der jeg jobber. I løpet av uka håper jeg på mange kommentarer og tips i bloggen. Ofte kommer vi nok til å ta en Kaffe i Kampala-diskusjon over Skype om dilemmaet, og i mange av ukene har jeg også gode muligheter til å få diskutert temaet live.

Grunnen til at jeg har lyst til dette er at jeg føler meg omgitt av veldig mange e-kloke mennesker. Kolleger på ulike arbeidsplasser, foreldre, venner, studenter, twitterkontakter, Kaffe i Kampala- til sammen er dette en gruppe mennesker som kan komme med et usedvanlig godt svar på hva digital dannelse og god e-undervisning er.. håper mange av dere får lyst og tid til å bidra litt.

På fredagene blir det oppsummering : Jeg prøver å oppsummere gode ideer og komme med et forslag om hvordan dette kan gjøres i de ti åra som kommer, og å legge ut noen lenker jeg har blitt tipsa om i løpet av uka.

Forslag til bedre organisering? Skriv gjerne en kommentar under!

Delicious

Delicious er mitt favoritt-2.0-verktøy, endelig orden på alle de lenkene som før lå i tusen dokumenter og skriblet i marger.
Har hatt god erfaring med å legge en delicioustag inn i et kursopplegg på It's Learning som en lenkesamling. Veldig enkelt, bare å legge inn lenke til delicioustagsiden og si at den skal åpnes inne i It's Learning, og så være bevisst når man bruker den tagen. På den måten blir det veldig lett å holde lenkesamlinger veldig oppdaterte. Hvordan bruker andre 2.0-verktøy inne i læringsplattformene?

Hvor studentaktive bør forelesninger være?

Ble tipsa om en fascinerende diskusjon fra forrige måned mellom amerikanske undervisere i diskusjonsfeltet på en blogg.

Hele diskusjonen ligger på
http://bit.ly/Ju5j

Det handler blant annet om hvor studentaktive forelesninger bør være. Noen av debattantene mener at studentaktivitet er en uting, det gjør nivået lavere og fører til at man rekker gjennom mye mindre av pensum. Et svar kommer like etterpå.

Hva er vitsen med å nå mye i løpet av en forelesning hvis ikke studentene lærer det?

Noe som gjør denne diskusjonen mangefasettert er at det ikke riktig er en målemetode for kvaliteten av en forelesning som alle er enige om. Studentevalueringer avvises av mange som noe som er mer påvirka av antallet vitser underviseren kommer med enn hvor godt læringsutbyttet er.

En av debattantene, "me" er særlig spissformulert, fritt oversatt :

Jeg har vært til stede på forelesningene til stjernelærerne. Jeg hadde fått dårlige evalueringer mange ganger på et av mine kurs, så jeg ville se hvor jeg gjorde ting galt. Jeg hadde lyst til å spy. Forelesningene var studiegrupper med en stand-up-komedier som spilte professorrollen.

litt senere i samme post

Hvis en professor underviser 40% av undervisningstida, bruker mye av tida til humor og så lar studentene diskutere resten av tiden burde han få sparken. Allikevel vil studentene hver gang si at det er den beste underviseren.

Det er nå til slutt forkjemperne for studentaktiv metode som får de siste innleggene i diskusjonen, det virker som om de har mer harde data bak seg.

At debattantene er anonyme gjør diskusjonen polarisert, noe jeg synes i denne sammenhengen egentlig gjør den ekstra interessant. Det kunne vært fryktelig spennende å se eksempler på hva de mener med studentaktivt og ikke studentaktivt, jeg kasta meg forsinka på i dag og spurte etter videoeksempler men får nok neppe noe svar. Hvor studentaktive forelesninger bør være blir et diskusjonstema til Kaffe i Kampala i månedene som kommer.

Sponsa undervisning?

Det dukker opp nettsteder i Skandinavia som tilbyr gratis undervisningsmateriale på sider med reklame. Forelesning.no er et norsk matematikkeksempel, esykehus.dk er et dansk medisinksempel. Har ikke sett nøye på noen av dem ennå, men de er nok på betastadiet med store ambisjoner begge to.

Fra før er det mange undervisningsinstitusjoner og forlag som lager nettbasert undervisning på lukkede plattformer for sine studenter eller kunder. Og det finnes stadig mer åpent tilgjengelig, gratis undervisning, som youtubeeksempelet i en tidligere post Her er en tredje modell : Undervisninga er åpent tilgjengelig for alle, laget av folk som får lønna si fra andre steder, mens drift av portalen etter det jeg kan se må være reklamefinansiert.

Hva venter framover for oss som jobber litt med å lage nettbasert undervisningsopplegg? Hvilken modell kommer til å bli den store? For meg ligger lojaliteten og muligheten til å tjene litt på det i den lukkede modellen. Hjertet ligger i den åpne modellen. Og nå er jeg veldig nysgjerrig på den tredje modellen. Skal på helt frivillig basis være med i diskusjonen om hvordan www.esykehus.dk skal gjøres bedre i månedene som kommer.

Edubloggere og studenter, hva mener dere? Hva er best? Og hva er riktigst?

Michael Wesch

Fagfellevurdering

Fagfellevurderingene av en forelesning jeg holdt om sykdommer i nervesystemet i oktober har nå kommet inn. Det har vært veldig nyttig for meg å lese gjennom dette og det har vært lett å gjennomføre.



Jeg tror fagfellevurdering av forelesning - gjennomført på en gjennomtenkt måte - kan heve kvaliteten på undervisning betraktelig. Har mange refleksjoner og ideer rundt modellen, og nå lurer jeg på hvor sånt bør publiseres i Norge i dag? Bør jeg bare legge alt ut på bloggen? Eller holde det hemmelig og spare det til et tidsskrift? I såfall hvilket tidsskrift? Ønsker meg veldig gjerne råd!

Youtubeforeleserne

Jeg klarer ikke helt å la være å studere. En av de fineste opplevelsene i eksamenstida i år var å oppleve hvor nyttige forelesningene som ligger fritt ute på YouTube er. Et godt eksempel er Phil Holden som underviser i økonomi i Hellas og som dukker opp i vinduet under (det tar litt tid å laste)



(Takk til Ingunn for tips om embetit!)

Søk eventuelt på bruker pajholden på youtube. Jeg skrev til Holden og takka for videoene, han fortalte tilbake at han anbefalte alle å gjøre dette.. han har spilt inn filmene med familiens hjemmevideokamera og har egentlig ikke peiling på teknikk - opprinnelig var dette tenkt til hans egne studenter som støtte til den vanlige undervisninga. Nå har han tresifra antall seere per dag og synes det er kjempemotiverende med kommentarer fra studenter rundt om hele verden. I kommentarfeltene til videoene hans dukker det stadig opp studenter som forteller at han underviser mye bedre enn deres faste foreleser.

Hva er de viktige argumentene for og mot å bli youtubeforeleser?